Styrets vurderinger bygger på Hopperstads vitenskapelige publikasjoner innenfor forskningsområdene «Barns meningsskaping med tegning og meningsskapingens didaktiske implikasjoner», «Barns skriving og tekstproduksjon i barnehagen og på grunnskolens førstetrinn» og «Interaksjon mellom små barn som brukere av medisinske produkter på sykehus og deres omsorgsgivere» samt vurdering av andre vitenskapelige og faglige kvalifikasjoner.
Hopperstad har hatt et langt forhold til DMMH etter at hun begynte som student i 1983. Før hun startet var hun praktikant i barnehage. Det ga henne interesse for faget og god omtale av kjente fra høgskolen fikk henne til å utdanne seg som førskolelærer.
Etter å ha jobbet noen år i fritidshjem og SFO tok Hopperstad hovedfag i pedagogikk på NTNU, og deretter doktorgrad ved samme institusjon. Hun disputerte i 2002 med avhandlingen: Når barn skaper mening med tegning. En studie av seksåringers tegninger i et semiotisk perspektiv. I porteføljen har hun også fagene spesialpedagogikk avd. 1 og førskolepedagogikk. Hopperstad ble ansatt på DMMH i 2002 og som lærer i pedagogikk har hun blant annet undervist om foreldresamarbeid, veiledning, ledelse, danning og inkludering og tilpasset opplæring.
- Barns tegning og barns skriving og tekstproduksjon, er de forskningsområdene jeg har arbeidet lengst med, sier Hopperstad, som har deltatt i store prosjekter med dette temaet.
- Jeg synes det er spennende å studere hvordan barns tekst og tegning kommer i stand. Hva sier de, hva skaper de mening om i tegningene og tekstene sine og hvordan gjør de det? Hvordan kan voksne støtte barns tegne- og skriveengasjement? Det er en viktig pedagogisk oppgave å vekke interesse, være en veiviser inn i tegning så vel som skriftspråket og en didaktisk utfordring å utvikle gode læringsmiljøer i barnehagen og skolen der barna får muligheter til å oppdage hva tegning og skriving er og kan gjøre for dem. Denne didaktiske interessen har vært en viktig drivkraft for meg i forskningen.
Professoren er også engasjert i lekens betydning og samspillet mellom barna seg i mellom og med de voksne. – I datamaterialet mitt fra skolen ser jeg hvordan barna samarbeider om å finne ut hvordan noe kan tegnes eller skrives og hvordan de leker i tegneprosessene. Men jeg ser også at det kan være litt sårhet når barna sitter sammen. Barna kan være skarpe kritikere, de har sterke formeninger om hvordan tings skal gjøres, det er viktig at lærerne er klar over dette.
Hopperstads tredje forskningsområde er et samarbeid med Institutt for produktdesign ved NTNU.
- Temaet her er medisinsk behandling av små barn med luftveissykdommer der barna medisineres gjennom en forstøvermaske. Jeg var medveileder i Førsteamanuensis Marikken Høiseths doktorgradsprosjekt ved IPD om denne tematikken, hvor jeg også bidro i arbeidet med teori, analyse og publisering. Jeg deltok i to av hennes studier.Det har vært veldig interessant å komme inn i dette fagmiljøet og få mulighet til å bruke teori og analytiske tilnærminger innenfor nye områder.
Neste år håper professoren å tilbringe en arbeidsuke i barnehagen.
- Det skjer veldig mye i barnehagefeltet. Jeg skulle gjerne ha vært der enda mer. Jeg kan tenke meg å søke høgskolens praksisstipend der lærerne selv får være i barnehagen.