Etter å ha vært timelærer og sensor ved DMMH kjente hun godt til høgskolen da hun begynte. Noe av det som lokket mest var at høgskolen hadde bygd opp et spesialpedagogisk team. - Det er veldig spennende å ha flere rundt seg, mener Groven, og berømmer høgskolen for denne satsingen. - Det at vi har mange å spille på gir spenst i arbeidsoppgavene. Videre kjente hun til oppdragsenehten FEI og berømmer DMMH for å ha vært tidlig ute med å etablere en oppdragsavdeling.
Den nyslåtte professoren brenner for faget og hva det innebærer av forskning, formidling og veiledning. - Jeg er heldig som får holde på så mange år med det jeg synes er artig.
I 2007 disputerte Groven disputerte ved NTNU, med avhandlingen: "Det doble blikk - Spesialpedagogen i endringstider". Hun har alltid vært opptatt av profesjonen, i tillegg til å ha en sterk interesse for juridiske sider ved spesialpedagogisk virke samt individuelle opplæringsplaner.
- Det er mange ulike lokale praksiser rundt vedtak om spesialpedagogikk i kommunene. Da blir det viktig å kjenne prinsippet som er knesatt i lovverket. Når man kjenner loven, har man et bedre grunnlag for å vurdere ulike lokale praksiser, sier den historieinteresserte professoren. Hun legger til at kommisjonen som vurderte søknaden selvfølgelig vurderte både dybde- og breddeorientering i hennes arbeid.
Groven er selv hørselshemmet, og bruker dette aktivt i undervisningen. -Tradisjonelt har hjelpetiltak vært rettet mot enkeltindividet. Jeg prøver å vise studentene hvordan de selv kan være med og tilrettelegge og lage et godt kommunikativt miljø, dvs. gjøre henne mindre hørseslhemmet! – Som gammeldame kan jeg påpeke dette, sier hun. Barn gjør det imidlertid ikke. Da må spesialpedagogen og andre være bevisste på bl.a. å bidra til gode vilkår for kommunikasjon!
I tillegg til fagartikler har Groven også skrevet en barnebok, og hun er medlem av Trøndersk forfattarlag.
Selv om professoren snart fyller 67 har hun ingen planer om å pensjonere seg. - Jeg har noen idèer til prosjekter jeg har lyst til å sette i gang, forteller hun. Men noe trapper jeg ned, jeg har 2 barnebarn som jeg gjerne vil se litt mer til.