- Engasjerte, dyktige, interesserte voksne i barnehagen er kjempeviktig. Det er jo ungene som er fremtiden og en veldig stor del av dem går i barnehage.

Morten Hønborg Hjelde

Møt Morten Hønborg Hjelde

1. års student bachelor barnehagelærerutdanning. 27 år, fra Snåsa i Trøndelag.

Veien min til barnehagen var lang, men jeg trengte tiden. Etter videregående var jeg i militæret og jeg prøvde flere jobber og studier før jeg bestemte meg å satse på DMMH.

Jeg kan jobbe i barnehage resten av livet

Jeg jobbet på et lager og trivdes der, men jeg så hvor mye gladere den tidligere samboeren min var enn meg når hun kom hjem fra jobb om ettermiddagene. Hun jobbet som tilkallingsvikar i barnehage. Jeg har alltid hatt mange barn rundt meg i familien min så jeg tenkte jeg kunne prøve det samme mens jeg fant ut av hva jeg ville bli.

Jeg trivdes veldig godt i barnehagen, og da det første vikariatet gikk ut etter et halvt år var jeg to år i en annen barnehage. De ansatte pusha meg og løfta meg i vikarjobben og jeg skjønte at det er i barnehagen jeg vil bli. Her er det noe jeg brenner for, jeg er skikkelig lykkelig etter jobb. Jeg har sjelden følt skikkelig glede på vei til jobb, på jobb og på vei hjem, før jeg begynte i barnehagen. Dette er faktisk noe jeg kan gjøre resten av livet.

I tillegg er det en veldig viktig utdanning, det er en undervurdert viktighet i jobben.

Barnehagen er jo grunnfundamentet i barnas utviklingsforløp, og barna utvikler seg utrolig mye de første leveårene. For hvert år du ikke gir barna en mulighet til å utvikle seg så har de mista et år. Barnehagen er ikke bare et lager, du kan ikke bare lagre ungene der og så er du der ikke selv.

Engasjerte, dyktige, interesserte voksne i barnehagen er kjempeviktig. De ansatte i barnehagen er viktige rollemodeller for barna. Det er jo ungene som er fremtiden og en veldig stor del av dem går i barnehage.

Det er jo litt annerledes å være mann i barnehagen, for det er så få av oss.

Barna observerer verden rundt seg og de fleste kjenner en mann om det er en far, onkel eller bror i hverdagen. Da tenker jeg at det bare er naturlig at det også er vanlig med menn i barnehagen også. Jeg ønsker også å vise barna at ikke alle menn er like, men også at menn og kvinner ikke trenger å være så ulike heller.

For å kunne vise barna at verden ikke er svart – hvit trenger vi flere menn i barnehagen. Jeg tror det er viktig å vise barna at kjønn ikke bestemmer hvem du er som person, men at det viktigste er å være seg selv og finne sin personlighet. Samtidig som at barna kanskje trenger noen å kunne se seg selv i, noen som ligner litt på seg selv. Og for at barna selv skal kunne velge noen å se til trenger vi så stor variasjon i personalet som vi kan få.

Enhetslederen, kollegaer og praksislærer har vært de som jeg ser til slik som barna ser til personalet. Selv har jeg lurt på om det faktum at jeg er mann har gitt meg noen fordeler i jobb og praksis. Men som enhetslederen min spurte «Har du ikke vurdert at det kan være personligheten din som gjør det?» Praksislærer fikk meg også til å innse at forskjellige personligheter, forutsetninger, kompetanse og måten vi møter barna på spiller en mye større rolle enn kjønn.

Det jeg opplever i barnehagen stemmer veldig godt overens med det jeg lærer på høgskolen.

Da jeg begynte på utdannelsen opplevde jeg en bekreftelse på at det er dette jeg vil. DMMH har stort fokus på observasjon og refleksjon. Barnehagelærerstudiet er en veldig annerledes utdanning som har en god blanding mellom teori og praksis. Jeg får stadig aha-opplevelser og merker at jeg har enda flere knagger å henge ting på, når jeg er på jobb i barnehagen.

Det er helt sjukt hvor engasjerte lærerne er, det er de som har vært mest givende på utdanningen så langt. Det er en veldig artig utdanning, du slipper å sitte og skrive av tavla. Det er en veldig god flyt i det å sitte å høre, diskutere i lag og gjøre ting.

Jeg opplever studiet som teoritungt, men undervisningsmetodene er veldig varierte. Det er ikke like tungt med pugging. Selv om jeg egentlig er en teoretiker gjør det godt at jeg kan leke på jobb. Jeg kan være ganske tullete, men liker også å ha ansvar. Jeg ønsker å være en veldig lekende barnehagelærer, jeg liker tøys og sprell. Samtidig ønsker jeg å fremstå som en staut og trygg mann og en varm og grensesettende barnehagelærer.

I barnehagen grubler vi mye sammen med barna, det passer godt for meg som liker å tenke mye. Det er også utrolig artig å reflektere sammen med de ansatte i barnehagen. Det er ganske utrolig hva barn kan få til når vi bare har tillitt til dem. De er jo bare en mindre utgave av oss. Unger er jo herlige, du blir utrolig glad i barna du møter i barnehagen.