Jeg jobbet allerede i barnehage da jeg søkte opptak på DMMH. Etterhvert ønsket jeg å få en utdanning, fordi jeg ønsket blant annet å få en sterkere påvirkning på det pedagogiske innholdet i barnehagen. Jeg følte jeg brukte mest tid med barna som vikar, men hadde ingen bestemmelsesrett når det kom til avgjørelser. Ved å utdanne meg til barnehagelærer ville jeg få mer faglig tyngde og en sterkere påvirkning på barnas pedagogiske tilbud i barnehagen.
Dagene i barnehagen er ofte forskjellige, men noen faktorer er alltid er til stede.
Det er nettopp ledelse av det pedagogisk innholdet jeg trives best med i barnehagen, sammen med foreldresamarbeid og det å se barna i deres utvikling. Barnehagedagen består av en balanse av å skape et pedagogisk innhold for barna, samtidig som man skal yte et godt foreldresamarbeid, lede personalet innenfor sitt arbeide og møte kravene fra kommunalt og statlig hold.
Med min kompetanse føler jeg at jeg bidrar med god ledelse av det pedagogiske innholdet og med kunnskap om barns utviklingsstadier og behov for lek og videre vekst.
"Kanskje du ikke er sint men lei deg? "
En av mine sterkeste opplevelser fra barnehagen handler om et barn som hadde en utfordrende atferd med mange negative fysiske og verbale uttrykk mot andre barn. Jeg tolket barnet som sint og vanskelig og irettesatte henne deretter. En dag etter en hendelse satt hun i gangen alene og var tilsynelatende sint.
Det falt meg inn å bruke en annen tilnærming og spurte henne: "Kanskje du ikke er sint, men lei deg?". Barnet kastet seg rundt halsen min og gråt der i 30 minutter. Etter dette ble relasjonen vår veldig sterk og den negative atferden dempet seg betraktelig.
Det jeg lærte av denne situasjonen er at man alltid må prøve å sette seg inn i barnets følelser før man korrigerer atferden. Det er viktig å se den enkelte og vite at barns følelsesuttrykk og atferd gjerne er et signal om hvordan de har det.
