Ingvild Åmot – ny professor i spesialpedagogikk

- Det er målrettet arbeid som har ført meg hit, det er veldig tilfredsstillende. Det bekrefter en akademisk kompetanse som det har vært godt å komme frem til, sier Åmot som startet sin yrkeskarriere som førskolelærer før hun begynte på DMMH i 2005.

DMMHs nyeste professor, Ingvild Åmot har både spesialpedagogikk og en doktorgrad innen helsevitenskap med seg i kunnskapskofferten. 

Åmot har spesialisert seg på barn med samspillsvansker og medvirkning i barnehagen, samtidig som hun har hatt et stødig blikk på etikk og profesjonsutfordringer. Hun har blant annet forsket på barns rettigheter, barneperspektivet, barns stemme og uttrykk. 

- Både yrkesetikk og profesjonalitet er viktig for meg. Hvordan kan vi styrke den profesjonelle rollen som spesialpedagog og som barnehagelærer? Tidvis er det glidende overganger mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk, og jeg tenker at det noen ganger lages unaturlige skiller her.  

Opptatt av en faglig forankring

- Veldig ofte fokuserer jeg på barn i ytterkantene, barn med ulike utfordringer, ofte innenfor det spesialpedagogiske feltet. Det er dette det har handlet om i hele min pedagogiske karriere, fra jeg startet å jobbe i barnehage først på 90-tallet. Der kom jeg i kontakt med mange av de utfordringene som jeg fortsatt forsker på og har interesse for. 

Åmot forteller om en konstant søken etter ny kunnskap som har vært en drivkraft i arbeidet hennes.  

- Jeg er takknemlig fordi jeg møtte de menneskene jeg møtte, fikk de utfordringene jeg fikk og jobbet med de barna jeg jobbet med. Veiledere og lærere jeg har hatt har spilt en viktig rolle for meg, og som lærer i møte med studenter kan jeg nå ha den samme forløsende funksjonen. 

Noe av det jeg er opptatt av som går igjen er rådgiving, kompetansebygging, pedagogisk klokskap og etikk. Vi må forankre det vi gjør faglig, gjennom veiledning og fellesskap bygger vi kompetanse og profesjonaliserer feltet. Jeg er opptatt av dette både i forholdet til studenter, i prosjekter og andre ting jeg jobber med, ting må utvikles i fellesskap. J

Åmot er i tillegg opptatt av dialog, og setter pris på å ha samarbeidspartnere overalt i landet. Men også på høyskolen står samarbeid sentralt. DMMH har 5 tverrfaglige forskningsgrupper, der Åmot er leder for gruppa Spesialpedagogikk og tidlig innsats.

- Vi forsker på temaer som er innenfor og også tangerer det spesialpedagogiske feltet. Generelt liker jeg å samarbeide på tvers når jeg skriver. Det er slike dialoger som skaper spenst, utvikling og nysgjerrighet oppstår, i hvert fall for min del. Det er fantastisk å få lov til å samarbeide med andre, det genererer så mye kunnskap. 

Master i spesialpedagogikk med vekt på tidlig barndom. 

Undervisningen og veiledningen Åmot har i stillingen sin er for det meste knyttet opp mot denne masteren. 

- Jeg har også noen gjestevisitter i andre masteremner. Spesialepedagogikkteamet på DMMH er ingen ensom satellitt. Masteren vår henger sammen med grunnutdanningen og de andre masterutdanningene vi har på huset. Det er viktig med utveksling av faglig kunnskap på tvers.

Hun synes masteren i spesialpedagogikk har en viktig rolle i barnehagefeltet.  

- Den synliggjør nødvendigheten av denne type kompetanse i barnehagefeltet og profesjonaliserer feltet utad. Den gir også barnehagelærere mulighet til å spisse seg systematisk på den kunnskapen de har behov for. Masteren er veldig godt ansett, DMMH har alltid hatt et sterkt spesialpedagogisk miljø, som ble høynet ytterligere med masteren. 

Masteren er viktig for høgskolen, fortsetter Åmot, men den er også viktig for studentene og for praksisfeltet som skal ha nytte av det. Feltet trenger det, nå skjer det store endringer i det spesialpedagogiske systemet. Da trenger vi folk som kan avlese de omstillingsprosessene som er nødvendige, som innehar nok kunnskap og redskaper til å drive endringsprosesser og til å se praksis på nye måter. 

Fremtidsplaner

Akkurat nå er Åmot opptatt med å skrive artikler for å dokumenter noe av det hun har arbeidet med de siste årene. Hun har også flere prosjekter hun har lyst til å sette i gang. 

- Det skjer en del endringer rundt det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagefeltet, og jeg ønsker å følge opp og forske på systemer og det som skjer her. 

Åmot er også knyttet til et prosjekt om psykososialt barnehagemiljø, i samarbeid med Høgskolen i Innlandet og Utdanningsdirektoratet, hvor tanken er å bygge opp en digital plattform for kunnskapstilegnelse. 

- Jeg vil også fortsette å skrive mer om samiske barnehager, her har jeg mye datamateriale gjennom et pågående forskningsprosjekt. Samiske barn er også en marginalisert gruppe, både i barnehagen og i samfunnet.