Facebook
Gå til innholdet
Lukk

Monica Seland fikk i vår opprykk til professor

Seland er et kjent navn innen barnehagefeltet, hun er en ettertraktet foredragsholder med en tydelig stemme for barnas beste.
Barnehagens trivselsmonitor

Seland disputerte ved NTNU i 2009, med avhandlingen "Det moderne barn og den fleksible barnehagen". Siden da har hun vært ansatt på DMMH, der hun blant annet er programansvarlig for Master i barnehagekunnskap - barndom i et samfunn i endring. Hun er også involvert i forskergruppen Rom for lek og læring.

Flere av forskningsprosjektene til Seland har skapt stor interesse og debatt innen barnehagefeltet.

Professsor Monica Seland ved DMMH skal straks i gang med det nye forskningsprosjektet "KUMBA".
Professsor Monica Seland ved DMMH skal straks i gang med det nye forskningsprosjektet "KUMBA".

3 hovedtema

Hvordan barna har det er et fellestrekk som gjennomsyrer all Selands forskning.

- Jeg har tre hovedtema innen forskningen, sier hun.  

  • Basebarnehager
  • Barns trivsel i barnehagen
  • Programmer for sosial kompetanse

Phd-graden til Seland var det første store forskningsprosjektet om basebarnehager i Norge, og boka som fulgte avhandlingen fikk mye oppmerksomhet. Seland pekte på en del nye utfordringer for både barn og ansatte når barnegruppene ble store, og etterlyste mer forskning om temaet.

Utvikling av Trivselsmonitoren

Sammen med professor Ellen Beate Hansen Sandseter har Seland utviklet Trivselsmonitoren, et gratis digitalt samtaleverktøy som barnehageansatte kan bruke i samtaler med barna. Her er det spørsmål om bl.a. barnehagens aktiviteter, om relasjoner, medvirkning og trivsel. Dette gir de ansatte mer systematisk kunnskap om hvordan barna har det i barnehagen, som et supplement til daglige samtaler og observasjoner.

- Ved å få innsikt i hvordan barna i barnehagen trives og opplever sin mulighet for å medvirke i barnehagehverdagen vil det være lettere å arbeide målrettet for å øke kvaliteten i barnehagen, forteller hun. Det anonymiserte innholdet gir også data til ny forskning.  

- Nå ser vi nærmere på hvordan barn som oppgir å bli plaget ofte av andre barn svarer på de forskjellige spørsmålene. Vi sammenligner med svarene til de barna som trives godt, og ser om det er noen forskjell. Det er viktig å få mer kunnskap om de barna som ikke trives så godt i barnehagen. 

Programmer for sosial kompetanse

Det tredje forskningstemaet sentreres rundt barnehagers bruk av forskjellige pedagogiske programmer. Dette er et forholdsvis nytt fenomen, som etter hvert har fått stor utbredelse. Seland er interessert i hvordan disse programmene brukes, og hvordan barna kan oppleve dette. I fjor kom boken "Når evidens møter praksis". Her har Seland utforsket hvordan det evidensbaserte programmet "De utrolige årene" blir praktisert i seks barnehager rundt om i landet gjennom å observere og intervjue barn og ansatte. 

- Det er et omstridt program og forskningen har ført til debatt, blant annet fordi jeg bruker andre metoder og teoretiske perspektiver enn de som programeierne selv bruker. Men vi trenger uavhengig forskning for å utvide og nyansere kunnskapen om programmet, fastslår Seland. Hun understreker at barns stemmer må bli hørt, særlig når pedagogikken direkte påvirker deres liv i barnehagen. 

Seland skal sammen med flere kollegaer ved DMMH nå i gang med et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet har fått navnet "KUMBA" - Kvalitetsutvikling gjennom medvirkning i barnehagen – der barnehageansatte skal arbeide sammen med forskerne for å utvikle kvaliteten, blant annet gjennom bruk av Trivselsmonitoren.

- I arbeidet med å utvikle kvalitet i barnehagen må også barna får mulighet til å medvirke, avslutter Seland. 

Publisert: 24.06.2021
Ønsker du mer informasjon om dette temaet? Kontakt en av våre eksperter