Matematikkseksjonen

Gjennom slike spørsmål og undringer møter barnehagebarn matematikken som de omgir seg med hver dag. Vi lever alle i omgivelser hvor vi har bruk for matematikk, men vi er ikke alltid like bevisste over hvor mye matematikk hverdagen vår faktisk består av. Derfor er det behov for matematikk i barnehagelærerutdanningen slik at potensialet for matematisk lek og utforsking blir synlig, både for barn og voksne. Her ved DMMH prøver vi å få studentene til å se matematikken i de aktivitetene de gjør hver dag, og hvordan matematisk tenking er en del av barnas lek og hverdagsaktivitet. 

Matematikkens plass i rammeplanen

I rammeplanens fagområde "Antall, rom og form" står det at barnehagelæreren skal legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike barns lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler, og at barnehagen skal bidra til at barna oppdager og undrer seg, leker og eksperimenterer, bruker kroppen, undersøker og får erfaringer med matematikk.

Barna skal altså lære og oppleve matematikkglede ved å få spennende opplevelser, utforske, leke med og samtale om matematikk sammen med andre barn og voksne.

Rammeplanens beskrivelser av barnehagematematikk legges til grunn for hvordan studentene ved DMMH skal erfare og tilegne seg matematisk kunnskap. Her vil studentene lære om barns kreative tenking og forståelse gjennom praktisk matematikk, og de vil lære hvordan de som kommende barnehagelærere kan støtte opp om barns matematiske forståelse og utvikling.

Matematikkundervisningen på DMMH

I undervisningen på DMMH får studentene bruke seg selv og sine erfaringer. De tilbys en lekende undervisning gjennom bruk av praktiske aktiviteter og prosjekter hvor matematiske sammenhenger og strukturer utforskes for å forstå barns begynnende matematiske tenkning.

Studentene på DMMH har en unik mulighet til å observere barn i matematiske sammenhenger på Matematikkrommet. Matematikkrommet er fullt av muligheter til matematisk lek, utforskning og samtale mellom voksne og barn. Det brukes både med studenter i undervisningen og av barnehager som kommer på besøk.

Matematikk kom inn i førskolelærerutdanningen i 1995, og i nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen, som ble implementert fra august 2013, er matematikk som eget fag erstattet med at matematikk inngår som del av kunnskapsgrunnlaget i kunnskapsområdet "Språk, tekst og matematikk". Matematikkens plass i barnehagelærerutdanningen ved bachelorstudiet her ved DMMH er studiepoengfestet til henholdsvis 8 – 9 studiepoeng, avhengig av hvilken studieprofil som velges. I tillegg er matematikken en del av to fordypninger, "Kreativitet, undring og bærekraft i barnehagen" i 3. studieår og "Ledelse av barns læring i et nærmiljøperspektiv" i 4. studieår. 

Ved matematikkseksjonen er vi fire kreative, engasjerte og lekende matematikkentusiaster.  Vi er alle svært glade i å snakke om faget vårt, så ta gjerne kontakt hvis du vil slå av en prat.

Aktuell forskning:

• Beate Nergård sin doktorgradsavhandling "Barnehagebarns matematiske språk og kommunikasjon – En kvalitativ kasusstudie av hva som kjennetegner barns matematiske språk og kommunikasjon i barnehagen."
• ViduKids utvikler innovative pedagogiske metoder hentet fra ideene i det rike teknologiske miljøet som omgir videoproduksjon. Video er et veldig motiverende verktøy som kan bidra til å illustrere matematiske begreper som antall, rom og form og kan enkelt knytte dem til den virkelige verden. ViduKids sin kjerneidé er at barn blir en aktiv del av videoproduksjonsprosessen. I denne prosessen gjenoppdager, utforsker og visualiserer barna det matematiske innholdet ved bruk av kreativ tenkning. Dette er en helt ny tilnærming innen barnehagematematikk.
• Studentaktiv læring i matematikk og RLE - Bruk av studentaktiv undervisning i kombinasjon med omvendt undervisning ved DMMH, vil undersøke om vi i lykkes i å få studentene til ta i bruk læringsfilmer som en del av undervisninga eller komme forberedt til undervisning på en annen måte, til å delta aktivt i undervisningsøktene og undersøke om det endrer studentenes oppfatning av eget læringsutbytte. Prosjektet er satt sammen av tre undervisningsformer som skal videreutvikles og/eller utprøves. Dette er:
  1.    Videreutvikling og forbedring av undervisningsfilmer
  2.    Gruppebaserte ferdighetstreninger som tar utgangspunkt i ferdighetsmålene i emneplanene.
  3.    Studentproduserte læringsressurser: Studentene lager en læringsressurs om et læringsinnhold for sine medstudenter.