Gå til innholdet
nytitaketrekke

16 Veiledning av nyutdannede barnehagelærere

Hva innebærer et «praksissjokk»? Mange, om enn ikke alle, har opplevd et såkalt sjokk ved overgangen fra utdanning til praktisk virke i barnehage eller skole. Høgskolelektor Ranveig Lorentzen har bakgrunn som førskolelærer og er ansatt ved DMMH fra 1996, først som leder for praksis og konsulent ved FEI og som høgskolelektor i pedagogikk fra 2004. 

I artikkelen gjør Ranveig Lorentzen rede for og drøfter både tiltak fra statens side og tiltak gjennomført ved DMMH for å gjøre overgangen fra utdanning til profesjonsutøving mer smidig gjennom veiledning av nyutdannede lærere, her med fokus på nyutdannede barnehagelærere. Hun henviser også til nyere forskning om nyutdannede barnehagelærere.

Veiledning av nyutdannede barnehagelærere

Bakgrunn

Veiledning av nyutdannede lærere ble omtalt første gang i NOU:1996:22 Lærerutdanning mellom krav og ideal. Her ble det foreslått et veiledet praksisår etter endt lærerutdanning. Dette ble ikke gjennomført, men i utvalget var det enighet om behovet for systematisk veiledning for nyutdannede lærere, hvor også lærerutdanningsinstitusjonene skulle involvere seg sammen med arbeidsgiver. Det ble satt i gang to pilotprosjekter med oppstart i 1997/1998 og avslutning i 2000/2001. Høgskolen i Oslo gjennomførte et pilotprosjekt med veiledning av nyutdannede førskolelærere, og Høgskolen i Telemark gjennomførte et pilotprosjekt med veiledning av lærere i grunnskolen. Begge rapportene (Hauge 2001; Bjerkholt 2002) viste til positive erfaringer fra forsøkene med en veiledningsordning for nyutdannede lærere.

Med dette som utgangspunkt henvendte departementet seg til lærerutdanningsinstitusjonene og utlyste midler til veiledningsprosjekt for nyutdannede lærere. Prosjektet hadde og har tre siktemål: å gi veiledning til nyutdannede lærere ut fra deres behov, å kvalifisere veiledere i kommunene slik at kommunene selv ble i stand til å ta hånd om sine nyutdannede lærere ved systematisk veiledning, og å tilbakeføre erfaringer fra veiledningsordningen til lærerutdanningsinstitusjonene (Østrem, 2008). 

NY-tiltaket i Sør-Trøndelag


I studieåret 2002/2003 ble det på nasjonalt plan satt i gang fem prosjekter. Ett av disse prosjektene var initiert av de tre lærerutdanningsinstitusjonene i Trondheim og Sør-Trøndelag, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)/Program for lærerutdanning (PLU), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST)/Grunnskolelærerutdanning og tolkeutdanning (GLU) og Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Hovedledelsen ble tillagt NTNU/PLU.

Samarbeidsprosjektet fikk ved oppstart navnet NY-prosjektet og ble etter hvert endret til NY-tiltaket. Dette er et innarbeidet begrep som fremdeles brukes om tiltaket Veiledning av nyutdannede lærere i Sør-Trøndelag. Det ble opprettet en styringsgruppe for NY-tiltaket i Sør-Trøndelag, og styringsgruppen er fremdeles det organet som bidrar til samarbeid mellom partene, velger satsningsområder og vurderer tiltaket. I styringsgruppen i Sør-Trøndelag deltar tiltaksledere fra de nevnte tre utdanningsinstitusjonene, samt representanter fra Fylkesmannen (FM), Utdanningsforbundet (UDF), Kommunesektorens organisasjon (KS), Trondheim kommune (TK) og Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK). Årlige rapporter er sendt Kunnskapsdepartementet. http://www.nyutdannede.no/universitethogskole/utgivelser/1278497282 

NY-tiltaket ved DMMH


I samarbeidsprosjektet har DMMH alltid ivaretatt de nyutdannede førskolelærerne i barnehagen. I utarbeidelsen av prosjektskissen for Veiledning av nyutdannede førskolelærere ved DMMH var pilotprosjektet fra høgskolen i Oslo (HiO, nå HiOA) en avgjørende inspirasjonskilde. Konseptet ble utviklet med tre til fire samlinger for de nyutdannede førskolelærerne og en systematisk veiledningsordning gjennom det første yrkesaktive året med formelt kvalifisert veileder, og dette har vært basis for tiltaket gjennom alle år.

Allerede 6. desember 2002 ble det invitert til første samling for nyutdannede førskolelærere på DMMH, med 11 deltakere fra syv kommuner i Sør-Trøndelag. Antallet nyutdannede førskolelærere vokste etter hvert, og det var over 40 nyutdannede førskolelærere påmeldt i NY-tiltaket i 2010. Fra 2011 ble samlingene for de nyutdannede førskolelærerne delt i regioner, og samarbeidsavtaler med barnehageeiere i de ulike regionene i fylket ble inngått. Dette samarbeidet består, og styringsgruppen arbeider aktivt ut mot kommuner og regioner for å bidra til at alle nyutdannede lærere får tilbud om veiledning det første året i yrket.

Fra oppstarten av tiltaket ble førskolelærere med formell veilederkompetanse engasjert. De gjennomførte systematisk veiledning med de nyutdannede det første yrkesaktive året. Det har alltid vært regelmessige samlinger for veilederne i tiltaket ved DMMH. Vi anså det som viktig at veilederne hadde bevissthet om sin veilederrolle, ferdigheter i veiledning og kunnskap om det å være nyutdannet førskolelærer i barnehagen. Samlingene for veilederne har vi videreført. Veilederne for de nyutdannede lærerne har fått en tydeligere status, og deres formelle veilederkompetanse blir mer og mer etterspurt. I årenes løp har ca. 360 nyutdannede barnehagelærere deltatt i NY-tiltaket.

Nasjonalt nettverk for veiledning av nyutdannede lærere


På nasjonalt nivå opprettet Utdanningsdirektoratet i 2003 Nettverk for veiledning av nyutdannede lærere. Det ble oppnevnt kontaktpersoner ved alle høgskoler og universiteter som deltok i prosjektet. I løpet av få år var alle institusjonene som utdannet lærere til barnehage, grunnskole og videregående opplæring, delaktig i nettverket. Nettverket består i dag av lærerutdannere, forskere og administrativt personale, og representanter fra Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunesektorens organisasjon (KS), Utdanningsforbundet (UDF) og Pedagogstudentene. Nettverket har hatt stor betydning for utviklingen av prosjektet og for forskning på området. Eva Bjerkholt, Høgskolen i Telemark, er leder for nettverket, og administrasjonen for nettverket et tillagt samme institusjon (www.nyutdannede.no).

Det nasjonale nettverket sluttet seg i 2005 til det nord-europeiske nettverkssamarbeidet veiledning av nyutdannede lærere, Newly Qualified Teachers in Northern Europe (NQTNE). Nettverkets mål er å stimulere og koordinere internasjonalt samarbeid om forskning som har fokus på nyutdannede lærere i et bredt felt (Fransson & Gustafsson, 2008, s. 8).
  

Evaluering og kartlegging


I 2005/2006 ble det gjennomført en evaluering av den statlig initierte ordningen med veiledning av nyutdannede lærere. Evalueringen viste at et stort flertall oppfattet veiledningsordningen som verdifull. Respondentene i evalueringen var barnehage- og skoleeiere, styrere i barnehagen og rektorer, veiledere og nyutdannede lærere i barnehage og grunnopplæring, utvalgte lærere ved lærerutdanningsinstitusjonene og sentrale aktører i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

For de nyutdannede hadde veiledningen bidratt til å bedre deres evne til refleksjon over egen praksis og hva som fører til et godt arbeidsmiljø, gitt dem tro på egne evner og gjort dem bedre i håndtering og mestring av møtet med elevene/barna og av arbeidssituasjonen. http://www.sintef.no/globalassets/upload/teknologi_og_samfunn/gsu/sluttrapport-med-vedlegg-veiledning-av-nyutdannede.pdf

Etter denne evalueringen ble prosjektperioden avsluttet. Prosjektet endres til et varig tiltak som skal implementeres hos alle barnehage- og skoleeiere. Kunnskapsdepartementet viderefører midler til å støtte opp om tiltaket. 

I 2010 ble veiledningsordningen for lærere i grunnskole og videregående opplæring kartlagt. Veiledningsordningen for nyutdannede førskolelærere kom med i kartleggingen av veiledningsordningen i 2012 og 2014. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/rapporter/barnehager_veiledningsordningen_kartlegging.pdf

Kartleggingen dekker i hovedsak omfang, organisering og innhold i veiledningsordningene for nyutdannede. I kartleggingene 2012/2014, svarer barnehageeiere på landsplan at henholdsvis 51 % / 61 % har et opplegg for veiledning av nyansatte nyutdannede barnehagelærere. I 2012 svarer 36 % av barnehageeierne i Trøndelag og Nord-Norge at barnehagen har et opplegg for veiledning av nyutdannede barnehagelærere. I 2014 økte dette svaret til 49 %. Kartleggingen viser at det ennå er et stykke igjen før alle nyansatte nyutdannede barnehagelærer i Trøndelag deltar i en veiledningsordning.

Avtaler mellom KS og KD


I 2009 inngikk KS og KD en intensjonsavtale. Ifølge avtalen vil KS arbeide for at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby systematisk veiledning og oppfølging til alle nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring. Og arbeidsgiver skal avklare hvem som skal være veileder. KD skal sørge for tilstrekkelig kapasitet ved lærerutdanningsinstitusjonene til å gi god og relevant utdanning og oppdatering av lokale mentorer i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. I avtalen omtales tiltaket Veiledning av nyutdannede lærere som ordningen. Tiltaket blir etter dette omtalt som veilederordningen, og dette begrepet begynner nå å bli innarbeidet blant partene. 

Intensjonsavtalen mellom KS og KD fra 2009 om veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og grunnskole inkorporeres i avtale om kvalitetsutvikling i barnehage og grunnopplæringen mellom partene i 2014. Avtalen sees på som et redskap for kvalitetsutvikling i barnehagen, grunnskolen og videregående skole. http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/utdanning-og-oppvekst/skole/samarbeidsavtale-ks-kd-07-11-2014.pdf?id=8363

Mentorutdanning for veiledning av nyutdannede lærere


På oppdrag fra KD (Oppdragsbrev 33-09) satte Utdanningsdirektoratet ned en gruppe lærerutdannere som skulle komme med forslag til rammer for veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere. I forslaget anvendes begrepet mentor for første gang. Mentor er et personnavn fra gresk mytologi. Mentor var en gammel venn og rådgiver for helten Odyssevs. I myten ber Odyssevs Mentor om å ta seg av sønnen mens han selv er i krig med trojanerne. Ordet mentor har etter dette kommet til å benevne en person som drar nytte av sin kunnskap for å lære og å veilede andre. Begrepet har skapt debatt i veilederutdanningsmiljøet nasjonalt, og i dag brukes veileder og mentor om hverandre. 

Ved DMMH ble det utarbeidet en fagplan for Mentorutdanning - Veiledning av nyutdannede førskolelærere 7,5 stp., med oppstart på nyåret 2010. Fagplanen ble videreutviklet til 15 stp. før oppstart av mentorutdanningen 2010/2011. Studiet ble gjennomført i 11/12, 12/13 og 13/14. Studietilbud gis også høsten 2015. I løpet av disse årene har 50 studenter gjennomført studiet. KD følger opp sin del av avtalen ved å bidra med midler til veilederutdanning i lærerutdanningene. 

Forskning og utviklingsarbeid


Oppmerksomheten på de nyutdannede lærerne i barnehage og skole har vært økende etter at de gode resultatene fra pilotprosjektene ved Høgskolen i Oslo/Akershus (Haugen, 2002) og Høgskolen i Telemark (Bjerkholt, 2002) ble presentert. I 2007 tok Nettverk for veiledning av nyutdannede lærere og Utdanningsdirektoratet initiativet til å utarbeide artikkelsamlingen «Når starten er god» med 7 artikler om veiledning av nyutdannede lærere, som et ledd i erfaringsspredningen av veilederopplæringen.
http://www.udir.no/globalassets/filer/organisasjon-kompetanse/kompetanse/art.serie_nett_07.pdf

Aktive deltakere i Nettverk for veiledning av nyutdannede lærere tok initiativ til boken Det store spranget. Ny som lærer i skole og barnehage (2008, med Torlaug Løkensgard Hoel, Brit Hanssen, Rachel Jakhelln og Sissel Østrem som redaktører). Etter dette har det kommet en rekke bøker om veiledning av nyutdannede lærere både i barnehage og skole, og det er gjennomført større og mindre forskningsprosjekter knyttet til temaet.

Innenfor barnehagesektoren kan særlig nevnes tre PH. D.-kandidater som har forsket på nyutdannede førskolelærere. I 2011 disputerte Elin Ødegaard, Høgskolen i Telemark, med avhandlingen Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering av barnehagens kulturelle redskaper. En kvalitativ studie av nyutdannede førskolelæreres kompetansebygging det første året i yrket (UiO, 2011). Temaet setter søkelyset på nyutdannede pedagogiske lederes kompetansebygging. Hovedresultatene viser at nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering (tilegner seg) er avhengig av at de presenteres for og får tilgang til barnehagens konkrete og institusjonelle kulturelle redskaper. De mestrer og barnehagenes kulturelle redskaper på ulike måter, avhengig av de nyutdannedes individuelle kulturelle redskaper og i hvilken grad de får anledning til å ta de individuelle kulturelle redskapene i bruk. Nyutdannede pedagogiske ledere får utfordrende ledelsesoppgaver i et felt preget av motstridende, uklare og utydelige ledelsesdiskurser, viser noen av funnene. http://www.uv.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/host-2011/pfi/elinodegard.html. 

I 2014 disputerte Liv Torunn Eik, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, med avhandlingen Ny i profesjonen – en observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket (UiO 2014). Hovedfunn fra forskningen viser at de nyutdannede førskolelærernes utøvelse av oppgavene i barnehagen skilte seg fra assistentenes utøvelse, spesielt under hverdagsaktiviteter og ikke- planlagte aktiviteter. De nyutdannede viste profesjonelt skjønn og kvalifisert improvisasjon, men handlingene deres ble i liten grad beskrevet, begrunnet og diskutert, noe som førte til usynliggjøring og som satte det pedagogiske arbeidet under press. http://www.uv.uio.no/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/var2014/iped/liv-torunn-eik.html 

Gerd Sylvi Steinnes, Høgskolen i Volda, disputerte samme år med avhandlingen Profesjonalitet under press? Ein studie om førskulelærarar si meistring av rolla i lys av kvalifiseringa til yrket og arbeidsdelinga med assistentane (HiOA, 2014). Hennes hovedfunn er blant annet at de nyutdannede opplever manglende samsvar mellom innholdet i arbeidet og forventninger om hva utdanningen hadde kvalifisert dem til, og i liten grad systematisk introduksjon til yrket. De oppfatter at systematisk veiledning og opplæring er mangelfull i barnehagen. Den profesjonelle kunnskapen blir til en viss grad verdsatt i barnehagen da verdien av fagkunnskap stiger i takt med erfaring fra arbeid i barnehagen. Barnehagen er preget av lite differensiert arbeidsdeling mellom assistenter og førskolelærere, og dette bidrar til manglende synliggjøring av førskolelærerens særskilte kunnskapsgrunnlag. Den faglige kunnskapen er lite synlig for andre og må derfor artikuleres for at andre skal få innsyn i den. http://www.hioa.no/Tidligere-arrangementer/Gerd-Sylvi-Steinnes-disputerer

Veiledningen som egen profesjon er også et tema som har vært gjenstand for drøftinger i nettverket. Smith og Ulvik (2010) hevder at veiledning har sterke profesjonstrekk og derfor bør få status som en profesjon. På lik linje med andre profesjoner bør det settes krav til dem som driver med veiledning. Nettverk for veiledning av nyutdannede lærere bidrar til å drøfte veiledning og veilederrollen ut fra ulike retninger om læring og kunnskap. All veiledning bygger på et læringssyn, og dette får betydning for veiledningen og hvordan den utøves (Tveiten, 2013, 4. utgave s. 59).

Ved DMMH har vi på samlingene med de nyutdannede førskolelærerne også utøvd praktisk veiledning. Veiledningen har alltid tatt utgangspunkt i de nyutdannedes egne erfaringer, og i løpet av en årrekke har veiledningen utviklet et tydeligere erfaringsteoretisk syn på læring og en pragmatisk/estetisk praksis. Med et erfaringsteoretisk syn menes at kunnskap bygges på samspill mellom handling, emosjon og tankevirksomhet. Kunnskap om veiledning er basert på tanken om å være i konkret handling, være i aksjon, lære å reflektere i handling. Derav også begrepet aksjonsveiledning. Studentens egen deltagelse, handling og refleksjon i veiledningsaktivitet er sentrale i det faglige innholdet. Aksjonsveiledning kan sies å være en sosiodramatisk form, og sosiodramatisk praksis sier noe om hvilke roller som rollespillet utforsker – de sosiale, kollektive og profesjonelle roller (Rasmussen & Kristoffersen, 2011, s. 194) Aksjonsveiledning som form og metode inngår i fagplanen Mentorutdanning - veiledning av nyutdannede førskolelærere. 

Suksessfaktorer og videreføring av veiledningsordningen


Nettverket for veiledning av nyutdannede lærere presenterer i 2010 noen suksessfaktorer for en vellykket veiledningsordning. Suksessfaktorene synes å være eiere som forankrer en systematisk veiledningsordning i organisasjonen, samarbeid mellom eier, leder og lærerutdanningene for å utvikle kvalitet i lokale veiledningsordninger, og samarbeid mellom berørte organisasjoner i veiledningsordningen. Videre må det legges til rette for en god arbeidssituasjon både for den nyutdannede og for veileder. Kvalitetsutvikling av lærerutdanningen og kvalitet i veiledningen er også to avgjørende faktorer. http://static.websys.no/files/sites/veiledning-nyutdannede.hit.no/contentfiles/201205/suksessfaktorer_fra_tiltaket_veiledning_av_nyutdannede_-_til_direktoratet.pdf

Kunnskapsdepartementet startet opp en ny kvalitativ evaluering av veilederordningen for nyutdannede lærere i 2015. I denne undersøkelsen deltar barnehage- og skoleeiere, styrere og rektorer og nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. I tillegg kommer en spørreundersøkelse til tidligere deltakere på veilederutdanningen, som er særlig rettet mot veiledning av nyutdannede lærere. Spørreundersøkelsen vil også følge studenter før og etter deltakelse i veilederutdanningen rettet mot veiledning av nyutdannede lærere. Undersøkelsen gjennomføres av Rambøll Norge AS, og evalueringen er forventet ferdig i 2017.

Med utgangspunkt i evaluering og kartlegging av veilederordningen mener de nyutdannede barnehagelærerne at de får legge fram aktuelle tema ut fra egne behov i veiledningen. Ennå er det planer om å utdanne flere kvalifiserte veiledere i veiledningsordningen. Målsettingen om at ordningen skal bidra til kunnskap som tilbakeføres til lærerutdanningene, har så langt vært lite framme i evalueringene. Veiledningsordningen skal være et tilbud til alle nyutdannede lærere, også barnehagelærere.

Fremdeles er det mange nyutdannede lærere på både fylkesplan og nasjonalt plan som ikke får dette tilbudet. Veiledningsordningen vil nok ennå en tid framover være støttet og driftet av Kunnskapsdepartementet via lærerutdanningene, men målet er at veiledningsordningen skal være en selvfølgelig del av det ansvaret som påligger barnehage- og skoleeiere. 

Litteratur

Bjerkholt, E. (2002). Veiledning av nyutdanna allmennlærere 1998 – 2001. Sluttrapport 2002. Høgskolen i Telemark.
Fransson, G. & Gustafsson, C. (eds.) (2008). Newly Qualifies Teachers in Northern Europe. Comparative Perspectives on Promoting Professional Development. University of Gävle: Teacher Education: Research Publication 4.
Hauge, S. (2001). «Man må ta så mange avgjørelser hele tiden.» Rapport fra pilotprosjekt om veiledning av nyutdannede lærere. Veiledning av nyutdannede førskolelærere. Oslo: HiO-rapport 2001 nr. 10.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1996). NOU 1996:22 Lærerutdanning, Mellom krav og ideal. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Statens trykking.
Rasmussen, B. og Kristoffersen, B. (2011). Handling og forestilling- forestilling om handling. Jakob Levy Morenos teaterekspresjonisme og sosiatri. Trondheim: tapir akademisk forlag.
Smith, K. og Ulvik, M.(red.) (2010). Veiledning av nye lærere. Nasjonale og internasjonale perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget.
Tveiten, S. (2013). Veiledning – mer enn ord… (4. utgave) Bergen: Fagbokforlaget.
Østrem, S. (2008). Det store spranget – ny som lærer i skole og barnehage. I Hoel, T.L., Hanssen, B., Jakhelln, R., Østrem, S. Det store spranget. Ny som lærer i skole og barnehage. Trondheim: Tapir akademiske forlag.

Oppdatert