I løpet av prosjektet har vi samlet vi inn et omfattende materiale av filmer og foto, lydopptak og tegninger. Synet på kunst som hendelse gjorde at vi etter hvert valgte å fordype oss spesielt i filmene og lydopptakene. Analysen av dette materialet har foregått som en slags «skattejakt». Vi har gått i dialog med materialet og fordypet oss i hendelser vi har tolket som betydningsfulle for barna - og dermed for problemstillingen og delspørsmålet.
Når vi begynte å arbeide med filmene og lydopptakene, oppdaget vi at noen av hendelsene «traff» oss på en særegen måte. Maggie MacLure (2013) skriver om det hun kaller «the wonder of data». Om når noe i et datamateriale trer frem med en egen intensitet og gir liv til tanken: Hun skriver:
«This potentiality can be felt on occasions where something—perhaps a comment in an interview, a fragment of a field note, an anecdote, an object, or a strange facial expression—seems to reach out from the inert corpus (corpse) of the data, to grasp us. These moments confound the industrious, mechanical search for meanings, patterns, codes, or themes; but at the same time, they exert a kind of fascination, and have a capacity to animate further thought.» (MacLure, 2013, s. 228)
Øyeblikkene som grep oss og fikk oss til å stoppe opp og undres var for eksempel
- noe barna gjorde
- intensiteten i stemmer og kroppslige bevegelser
- noe barna sa eller måten de sa det på.
Det som mest av alt fikk oss til å stoppe opp, var hendelser i filmene og lydopptakene der barnas kultur og fellesskap trådte frem med en særskilt glød, slik vi opplevde det. Vi valgte å la oss påvirke av denne «gløden» til å undersøke disse hendelsene videre. Hva med det andre materialet? Det ble et verdifullt supplement som vi jevnlig trakk inn for å undersøke og diskutere hendelsene.
Litteratur
MacLure, M. (2013). The wonder of data. Cultural Studies ↔ Critical Methodologies, 13(4), 228–232. Hentet fra https://doi.org/10.1177/1532708613487863