I desember 2020 disputerte jeg med avhandlingen Sang som performativ for samspill i småbarnspedagogisk praksis. Her undersøker jeg hvilke betydninger sangsamspill får for småbarnspedagogisk praksis når vi betrakter det gjennom et performativt kunnskaps-apparat. Det vil si når vi tar utgangspunkt i at både sangen, menneskene og omgivelsene virker på hverandre - som performative agenter - og på en sammenvevd måte skaper samspillet.
Jeg var i en barnehage over lengre tid og gjorde video-observasjoner av både spontane og organiserte samspill der sang var en del av samspillene. For å transkribere video-observasjonene brukte jeg blant annet en fremgangsmåte med visuell transkripsjon, der jeg avtegnet utvalgte øyeblikk fra videoopptakene.
Begrepet sangsamspill ble til underveis i prosjektet. Begrepet har i seg noen forståelser av sang, samspill og pedagogens deltagelse:
- Sang forstås som noe kontaktskapende og relasjonelt (Small, 1998).
- Samspill viser til en improvisert hendelse der ulike faktorer settes i spill med hverandre og får noe til å skje.
- Pedagogens deltakelse handler om kroppslighet (Winther, 2012) og affekt (Massumi, 1995; Hovik, 2014) og et engasjement for å skape et felles samspillsuttrykk.
I studien har jeg utforsket hvilke faktorer - eller performative agenter - som på en sammenvevd måte skaper samspillet. Kort fortalt ser jeg at sang i alle mulige fasonger har et kroppslig uttrykk som gjør noe med selve samspillet og med deltagerne. Det skaper en slags interesse for det umiddelbare der og da, og samspillet skapes hele tiden som en uplanlagt hendelse.
Denne avtegningen er et øyeblikk fra et sangsamspill med sangen «Bjørnen sover». Å synge i samspill med barn innebærer ikke å vurdere sangferdigheter. Studien min – illustrert med denne tegningen - viser at det skjer noe med barna og pedagogene når de synger sammen. Det skjer noe med ansiktene, stemmene, tiden, rommet, bevegelsene, blikket. I en småbarnspedagogisk praksis er sangsamspill en særlig godt egnet samspillsform med tanke på de yngste barnas kroppslige uttrykk og kommunikasjonsformer. I sangsamspill praktiseres også likeverdighet og anerkjennelse i samspill, og studien er sånn sett en etisk betraktning av mulige samspillsutrykk i en småbarnspedagogisk praksis.
I studien kommer jeg fram til at jeg deltar både som sentrert og desentrert forsker. I en del av analysen har jeg laget musikalske komposisjoner for å undersøke hvordan jeg deltar, i den hensikt å være mest mulig transparent i min deltakelse. QR-koden er et eksempel på en slik musikalsk komposisjon fra sangsamspillet med sangen «Hjulene på bussen» som omdreiningspunkt. Den kan scannes og lyttes til.
Litteratur
Bjørkøy, I. (2020). Sang som performativ for samspill i småbarnspedagogisk praksis (Ph.d.-avhandling). Trondheim: NTNU. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2687931
Hovik, L. (2014). Ulike definisjoner av begrepet "affekt" og dets anvendelsesområde: begrepets betydning for samtidens scenekunst og -kommunikasjon. BARN, 2(14), 69-83.
Massumi, B. (1995). The Autonomy of Affect. Cultural Critique, (31), 83-109. https://doi.org/10.2307/1354446
Small, C. (1998). Musicking. The meanings of performing and listening. Middletown, OH: Wesleyan University Press.
Winther, H. (2012). Kroppens sprog i professionel praksis: om kontakt, nærvær, lederskab og personlig kommunikation. Værløse: Billesø & Baltzer.