Barnehager og museer har, som samfunnsinstitusjoner, et ansvar for å legge til rette for at kunst får en plass i barns liv (Kulturdepartementet, 2009; Kunnskapsdepartementet, 2017).
- Museene skal gi kunnskap og opplevelse, være tilgjengelige for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt (Kulturdepartementet, 2009, s. 145). «For alle» betyr også for barn.
- Barnehagen skal bidra til at barna «møter ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk som gjenspeiler samfunnets mangfoldighet så vel som ulike tidsepoker», s. 51). Slike møter kan skje på barnehagen, men også på et museum.
Mange museer har gratis adgang for barn i barnehagens åpningstid og det er grunn til å tro at barnehager benytter seg av slike tilbud. Noen kommuner (Oslo, Bergen, Trondheim) har utviklet egne tilbud for barnehager tilsvarende "Den kulturelle skolesekken". Men hva finnes av forskningsbasert kunnskap om barnehagebarns kunstmøter på museum og hvordan barna opplever og tar til seg kunst i slike sammenhenger? Vi har gjort søk i ulike vitenskapelige databaser og tidsskrift.
Internasjonalt finnes det etter det vi kan se en del forskning om barn på museum.
- Mye av forskningen undersøker hvordan man kan støtte barnas læring på museet gjennom ulike formidlingsstrategier (Andre, Durksen & Volman, 2017).
- En del studier setter barnas opplevelser av museumsbesøket i sentrum (for eksempel Piscitelli & Anderson, 2007). Her er det paralleller til vårt prosjekt.
- Noen fremhever det kroppslige og sanselige i barns kunstmøter på museum og hvordan museets materialer, rom og overflater har en virkning på barna (Hackett, Holmes, MacRae & Procter, 2018). Spennende og relevant for oss med tanke på kunst som hendelse (jfr. forrige innlegg).
I norsk sammenheng har flere studert barns kunstmøter i barnehagen (for eksempel Sæther, 2017; Torgersen, 2016; Waterhouse, 2011.) Noen har undersøkt små barns møter med teater (Böhnisch, 2010; Hovik, 2014). Barns møter med kunst på museum virker etter vår erfaring å være et relativt uutforsket område nasjonalt sett.
Vår konklusjon: Her er det et kunnskapshull. Det er et behov for studier som retter søkelyset mot barnehagebarns kunstmøter på den offentlige arenaen som det et museum er. Slike studier kan gi økt innsikt i og danne grunnlag for faglig refleksjon og utvikling av nye praksiser både innad og på tvers av institusjonene museum og barnehage.
Litteratur
Andre, L., Durksen, T. & Volman, M. L. (2017). Museums as avenues of learning for children. A decade of research. Learning Environments research, 20(1), 47-76.
Böhnisch, S. (2010). Feedbacksløyfer i teater for svært unge tilskuere. Et bidrag til en performativ teori og analyse (Doktorgradsavhandling). Århus: Århus universitet.
Hackett, A., Holmes, R., MacRae, C. & Procter, L. (2018). Young children´s museum geographies. Spatial, material and bodily ways of knowing. Children´s Geographies, 16(5), 481-488.
Hovik, L. (2014). De Røde Skoene – et kunstnerisk og teoretisk forskningsprosjekt om teater for de aller minste. (Doktorgradsavhandling). Trondheim: NTNU.
Kulturdepartementet (2009). Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying. (Meld. St. 49 2008-2009). Oslo: Departementet.
Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo:Departementet.
Piscitelli, B. & Anderson, D. (2007). Young children's perspectives of museum settings and experiences. Museum Management and Curatorship, 19(3), 269–282.
Sæther, M. (2017). En musikers møte med de yngste barna i barnehagen. Om ikke å vite på forhånd hvilke ideer som kan komme til å fungere. Journal for Research in Arts and Sports Education, 1(2), 21-39.
Torgersen, J. K. (2016). Musikk som kulturuttrykk i barnehagen. I H. Jæger & J. K. Torgersen (red.), Barnekultur (s. 107-121). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Waterhouse, A-H. L. (2011). Kunstmøtet som estetisk erfarings- og læringsprosess. En undersøkelse av små barns møter med skulptur. Techne A, 17, 215-242.