Mange tror de jobber med mangfold, men gjør de det egentlig?
Lotte Alfsdatter Riise, Vegard Cristian Camilo Edvardsen, Erik Tereja, Kristian Kristensen, Victoria Knudsen og Frøy Nordgaard har alle gått på linja Barnehagelærer med vekt på flerkulturell forståelse. Nå er de samlet på Studentkroa sammen med lærer Therese Marie Ignacio Bjørnaas for å snakke om erfaringene de har gjort seg etter at de var ferdig med studiet.
Det er mye oppmerksomhet rundt å anerkjenne mangfold i samfunnet, og barnehagen er ikke noe unntak. Men jobber vi så mye med mangfold som vi tror?
Her er barnehagelærerne samstemte:
- Det er mange som tror de er opptatt av mangfold i barnehagen, men det påvirker ikke egentlig den pedagogiske praksisen. Det er ikke mange som har flerkulturalitet i årsplanen til barnehagen. Det er nok en tanke om at alle kan jo mangfold, det er ikke noe vi trenger ekstra kunnskap om. Så feirer vi den samiske nasjonaldagen, henger opp noen flagg på ulike merkedager, uten å jobbe med det i forkant eller etterkant, og så sier oss ferdig for i år. Men å jobbe med mangfold er jo så mye mer, fastslår de.
- Det er et kjempestort behov for kunnskap om barn som føler at de ikke tilhører noe sted, forteller Riise.
Lærere fra DMMH som ofte besøker barnehagene bekrefter at kunnskap om mangfold etterspørres.
- Når et barn som skal tegne seg selv får høre at med den brune tusjen ser han ut som en bæsj, må vi ikke da snakke om det? Kan barn være rasister? Slike problemstillinger møter barnehagene daglig, de har behov for mer kunnskap, sier Bjørnaas.
Nordgaard samstemmer:
- Jeg opplever at vi som har denne kompetansen står litt alene. Ting kan bli vanskelig å få gjennomført fordi barnehagen mangler en felles forståelse.
Anvendbar kunnskap
Bachelorgraden barnehagelærer med vekt på flerkulturell forståelse gjør deg, i likhet med de andre linjene på DMMH, kvalifisert til å jobbe som barnehagelærer i alle typer barnehager. Du er ikke mindre kvalifisert til å jobbe i barnehager der det ikke er flerkulturelle barn. Kunnskapen du får er aktuell over alt.
Dette er tema som tas opp i alle linjene på barnehagelærerutdanningen. Men på linja flerkulturell forståelse er enda mer spisset.
- Vi er et mangfoldig samfunn og linja blir mer og mer aktuell, sier Nordgaard.
- Jeg har vokst veldig på å gå her, jeg har blitt bevisst fordommer jeg ikke trodde jeg hadde, tankeganger jeg ikke var bevisst at jeg hadde, jeg har også utviklet meg som menneske. Så har jeg lært mye om barnefellesskap, om relasjoner, om å legge til rette for et inkluderende barnefellesskap og å være ressursorientert i stedet for problemorientert.
Bygger på egne erfarnger
Tereja er halvt spansk og gikk på skole i Spania før han flyttet til Norge:
- Jeg vet hvordan det er å komme til et sted der du kanskje ikke føler at du passer inn. Før jeg studerte jobbet jeg i en barnehage hvor det var veldig mange barn fra forskjellige kulturer og forskjellige land. Så det var veldig spennende for meg å starte på linja. I barnehagen er jeg spesielt opptatt av foreldresamarbeidet. Mange foreldre kommer fra andre land, de snakker ikke godt norsk og har vansker med å kommunisere med oss ansatte. Jeg tar meg ekstra god tid til å snakke med alle disse foreldrene og få dem til å føle seg forstått, og jeg legger vekt på å informere dem om det som foregår i barnehagen.
Sitter igjen med viktig lærdom
- Tanken om at det bare finnes en riktig måte å gjøre ting på har blitt problematisert på utdanninga, forteller Riise. Det har åpnet perspektivet mitt veldig. Hva skal for eksempel matpakka inneholde? Vi er så opptatt av brød, men det finnes andre kilder til fiber. Små ting som dette har stor betydning for hvordan man møter familier. Slike eksempler har gjort meg mer bevisst på hvorfor vi tenker som vi gjør og hvorfor vi tar de valgene vi gjør. Refleksjon over hvorfor vi tar de valgene vi tar er lærerikt både i barnehagen og i livet ellers.
Før Edvardsen startet på DMMH jobbet han et år i barnehage. Han tenkte ikke mye på mangfold.
- Jeg har løfta blikket litt. For meg var det interessant å møte folk fra forskjellige land, lære om dem og å være med og vise fram barnas forskjellig kulturer, barna har jo en interesse for det selv også. Det er den hverdagslige tankegangen om hvordan man skal løfte fram barna og at de stiller på lik linje med andre barn. Jeg synes også det er viktig å samarbeide godt med foreldrene. Jeg er genuint interessert og spør gjerne om det jeg lurer på, som for eksempel på hvorfor barnet er så mye hjemme. Da kan jeg få til svar at besteforeldrene bor like i nærheten. Det er ikke noe som er rett eller galt, men det er viktig å ha en åpen dialog, det gjør samtalen interessant og lærerik for begge parter.
- Jeg har blitt mer bevisst på ting og det mangfoldet vi har, det er det jeg sitter igjen med, sier Kristensen.
- Linja har gitt meg guts til å jobbe med mangfold og kunnskap til å klare å praktisere det jeg har lært, forteller Knudsen.
- Jeg har fått mot til å ta de vanskelige samtalene og ikke så redd for å si noe feil. Det jeg har fått aller mest brukt for det ressursorienterte blikket kontra det problemorienterte blikket. Mange i barnehagen har et problemorientert syn på at mangfold er vanskelig, vi får kanskje ikke til å kommunisere- Men vi må se på flerkulturelle barn og foreldre som en ressurs som vi kan ta i bruk. Vi må jammen tørre å stå i noen diskusjoner og kamper på jobb, både med kollegaer og med foreldre. Jeg har fått høre at jeg må slutte å være så politisk korrekt i mangfoldsbegrepet, men det bunner jo i mangel på kunnskap. Mange får en aha-opplevelse etter å ha begynt på linja.