DMMH | - Vi trenger flere ansatte med mastergrad i barnehagen

- Vi trenger flere ansatte med mastergrad i barnehagen

  • Publisert: 23.04.2025
  • Oppdatert: 23.04.2025

Lisa-Mariann Bolin Lien er 2. årsstudent på Master i barnekultur og kunstpedagogikk. Der får hun brukt sitt brennende engasjement for kunstfagenes plass i barnehagen.

Hadde behov for mer teoretisk tyngde

(Foto: Roger Marthinsen).

- Jeg synes denne masteren er utrolig viktig – både for å styrke det kunstpedagogiske feltet og for å løfte barnehagen som en kunnskaps- og danningsarena, forteller Lien. 

I år er det 20 år siden hun var ferdig med bachelorutdanningen på DMMH. Siden da har hun jobbet i barnehage.

- Jeg har alltid har brent for barns rett til kunst og kultur! Jeg ønsket også å fordype meg faglig, og få en arena der jeg kunne undersøke og videreutvikle det kunstpedagogiske arbeidet med barn, på en måte som tar både barnets uttrykk og kunstens egenverdi på alvor. Samtidig var jeg på et sted i livet og i yrket mitt hvor jeg kjente behov for mer teoretisk tyngde. 

Dermed valgte hun å dra tilbake til DMMH. 

- Jeg tar masteren på heltid, og kombinerer den med 100% stilling som pedagogisk leder i barnehagen. Jeg mener det bør være flere ansatte i barnehagene med mastergrad! Barnehagefeltet trenger bredde i kompetansen og rom for ulike faglige blikk. Når noen får mulighet til fordypning og forskning, kommer det hele miljøet til gode – det gir grunnlag for faglige samtaler, utvikling og kvalitet. Jeg tror på et mangfold av erfaring og kunnskap i personalgruppa, og masterkompetanse kan være en viktig del av det.

Mange ulike masteroppgaver
I begynnelsen av studiet fordypet Lien seg i musikk.

- Det var der jeg hadde mitt kunstneriske ståsted, og det jeg først tok med meg inn i masterutdanninga. Men etter hvert ble jeg mer og mer opptatt av større spørsmål, særlig knyttet til kunstpedagogikk, makt og kunnskapsforståelser. Jeg begynte å stille spørsmål ved hvilke uttrykk som egentlig får plass og verdi i barnehagen, og hvilke som blir oversett. 

I masteroppgaven sin forsker Lien på hvordan Reggio Emilia-filosofien kan møte og utfordres av dekoloniale perspektiver og kvenske kunnskapstradisjoner. 

- Jeg er særlig opptatt av uttrykk som ikke alltid kommer til syne som et ferdig, synlig resultat – men som likevel rommer kraft, mening og verdi. Det kan være spor, bevegelser, stemninger, tendenser – uttrykk som lever i prosessen og relasjonen, og som utfordrer forestillingen om hva kunnskap er og hvordan den skal se ut.

Hun forteller at det pågår utrolig mye spennende og viktig forskning blant masterstudentene.

- Noen fordyper seg i dans, drama, litteratur og barns kunstmøter, mens andre jobber med tegning, maling, musikk, snegleteater eller gaming som kunstform. Variasjonen er stor – og det er nettopp det som gjør feltet så rikt. Det kunstpedagogiske og barnekulturelle landskapet rommer mange ulike uttrykk og tilnærminger, og det er inspirerende å se hvordan vi fra ulike ståsteder bidrar til å løfte ulike spørsmål og perspektiver som bunner ut i barns rett til å erfare, skape og bli møtt gjennom kunst og kultur.

Anvendbar kunnskap
Det er alltid spennende å dra tilbake til skolebenken etter 20 år i arbeidslivet. Lien mener det har gått over all forventning. 

- Jeg har egentlig bare ett ord å si om studiemiljøet: FANTASTISK. Både studentmiljøet og lærerne er utrolig engasjerte og rause. Det vi får være med på, både faglig og sosialt, knytter oss tett til feltet vi studerer. Undervisningsformene er varierte og inspirerende – vi får jobbe praktisk, kroppslig og kreativt, og samtidig dykke ned i teoretiske perspektiver som utfordrer og utvikler oss. Det skaper en helt egen dynamikk og fellesskap i studiet.

- Vi trenger flere med faglig forankring i barnehagen
Lien etterlyser barnehagelærere som tør å stille spørsmål, tenke nytt og samtidig forsvare barns rett til kunst og kultur i en hverdag som oftere preges av mål og måling. Masterstudiet gir henne disse verktøyene.

- Først og fremst ønsker jeg å bruke kunnskapen i barnehagen – til å styrke barns rett til kunst, kultur og utfoldelse i hverdagen. Jeg vil bidra til en praksis som tar barns uttrykk på alvor, også de uttrykkene som ikke nødvendigvis ender i et ferdig produkt. Samtidig ønsker jeg å løfte frem perspektiver som ofte blir oversett, særlig gjennom kvensk tilhørighet og dekoloniale perspektiver. Jeg vil være med på å åpne rom i barnehagen for levende kunnskapssystemer og mangfoldige måter å vite, sanse og uttrykke seg på. Forhåpentligvis vil jeg forske mer i fremtiden – det er mange spørsmål jeg gjerne vil fortsette å utforske!