Møt Therese Marie Ignacio Bjørnås

Flerkulturell bakgrunn

Jeg vokste opp i en katolsk familie der kirka har en sentral plass, men etter hvert som jeg ble eldre fikk jeg problemer med å akseptere dens syn på abort, homofili, kropp, seksualitet og mer. Det var ikke så mange å jevnaldrende å diskutere med, mange av de som er uenige med kirka forlater den. Jeg satt med så mange spørsmål og ingen svar. 

Moren min er fra Filippinene, og det å komme fra en flerkulturell bakgrunn gjorde også at jeg følte meg annerledes. Selv om jeg hadde mange venner og var populær på skolen opplevde jeg en del hverdagsrasisme, og jeg savnet mennesker som var mer lik meg.

Fant svar under studier i USA

Noen av svarene på hvem jeg var prøvde å jeg å finne i en bachelorgrad i religionsvitenskap, men jeg måtte flytte til USA før ting falt på plass. Her fikk jeg et språk for den følelsen av annerledeshet som jeg bar med meg.

Jeg følte meg veldig hjemme i USA. Alle snakket med hverandre og jeg kjente meg igjen i mange av vennene mine. De var flerkulturelle akkurat som meg, de stilte de samme spørsmålene som meg. De har ikke forlatt katolisismen, men de utfordrer det konservative tankesettet. Vennene jeg fikk første dag i fadderuka har jeg beholdt. Jeg ble også veldig inspirert av feministisk og postkolonial teori. På Berkeley, der jeg tok en doktorgrad, fant jeg endelig teorier som passet med spørsmålene mine.

Utviklingen i USA de siste årene har skapt stor usikkerhet for mange, ikke minst for den afroamerikanske befolkningen. Folk stoler ikke på politiet, de frykter for seg og bevegelser som Black Lives Matter har fått stor oppslutning. Alt dette tar jeg med meg i undervisningen på DMMH. 

Jeg har opplevd utenforskapen selv 

Jeg er opptatt av hvilke holdninger vi har til andre mennesker. Hvordan kan vi definere noe som normalt og noe som ikke, hvordan definerer vi den religiøse, de som forståes eller konstrueres som funksjonsnedsatt av samfunnet? Hvordan møter vi de som er annerledes enn oss? Hvordan snakker vi om dem? 

Det er dette jeg brenner for, det er derfor jeg vil jobbe i barnehagelærerutdanningen. Jeg vil skape nysgjerrighet og undring om det andre tror på. Gjennom å synliggjøre det flerkulturelle og flerreligiøse møter vi barnet og sier at det er like normalt som oss og at vi vil bli kjent med det. Jeg vil ikke at barna skal oppleve det samme som jeg har opplevd, vi må gjøre noe med holdningene våre.

Instagram i undervisningen

Jeg deler gjerne dagen min med studenten på DMMHs instagramkonto, jeg synes det er morsomt å vise at lærerne gjør det samme som studenter. Kanskje kan jeg inspirere til en treningsøkt? Jeg trener hver dag, jeg har et NM gull i boksing og jeg har bokset flere kamper for landslaget.

Det er veldig sjelden at jeg snakker gjennom pensum på en forelesning, det kan de lese selv. Det beste er når studentene også finner frem til svaret selv. De beste timene er når studentene sier jeg har satt ord på det de ikke har skjønt før, det er verdt hele jobben min. 

Jeg mener at refleksjon er veldig viktig, og at studentene skal snakke mer enn læreren. Jeg vil få dem til å tenke og reflektere og bygger forelesningene på påstander fra avisartikler og bilder. Så viser jeg dem ulike teorier om hvordan vi kan ta tak i påstandene, og slik komme fram til ulike svar. Jeg liker å provosere og jeg tar også opp hvilke fordommer studentene selv har, mens jeg prøver å bevisstgjøre dem på den definisjonsmakten de har i barnehagen. 

Jeg bruker også Instagram og bilder mye i undervisningen. Studentene kan være veldig uenige i innleggene, og det er mye diskusjon i timene mine. De kan ikke sitte på et vorspiel og overse en rasistisk uttalelse, jeg gir dem verktøy til å ta opp diskusjonen. Som barnehagelærer må du tørre å si fra.