Seksjon for pedagogikk

Pedagogikk er det komplekse, det som favner bredt, ofte det ettertenksomme, det kjennbare, som gjennomsyrer barnehagens hverdagsliv og praksis. Pedagogikk favner forståelser av tidlig barndom og arbeidet med alle barns barndom, dens egenverdi og barndommens plass i et helt liv.

Pedagogikkens brede favn har i seg lekens kraft og flertydighet i barns liv, kunsten å undre seg sammen med barn, vennskap og sosiale liv, samspill og kommunikasjon. Det handler om mangfold og annerledeshet, læring, medvirkning, danning og etikk. For ikke å snakke om samarbeid og hva det vil si å skape noe sammen, observasjon og hva vi ser når vi ser og refleksjon for å forstå hva vi holder på med. Og vi skal heller ikke glemme faglig skjønn og hva nå det er, som kommer til syne i hverdagslivets her og nå – liv og uforutsette bevegelser, som vekker kunsten å improvisere og som forteller historier om pedagoger som spilte barna gode – der og da.  

I barnehagelærerutdanningen er pedagogikk en følgesvenn i alle tre årene. Den ligger tett på rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017), som forteller om barnehagens mandat i arbeid med barn. Studenter får kunnskap og kompetanse om og i det komplekse som pedagogikk favner. I det ligger ulike kunnskapsformer som teori og praksis, i ord og i handling. Pedagogikk trengs for å begrunne, faglegge og reflektere over og i barnehagens hverdagsliv. Å stå på en trygg, men samtidig bevegelig pedagogisk grunnmur, er å utvise faglig integritet. Det er en kraft som gir barnehagelærere mot til å jobbe for og med barnets beste, alltid. 

På DMMH består pedagogikkseksjonen av over 50 engasjerte fagfolk. Vi underviser og veileder både i bachelor- og masterutdanninger, og de aller fleste av oss har jobbet i barnehagen før vi kom til DMMH.

Forskningsprosjekt hvor ansatte fra pedagogikkseksjonen deltar

Pedagogikk er ikke noe fast, men derimot noe som hele tiden beveger seg, i en samtale med tiden, kulturer og i møte med mennesker. Ved å åpne lenkene under, kan dere lese om noen av de pågående forskningsprosjektene som vi holder på med. 

KUMBA
Veiledning til barnehageeiere
LUBA-Utvikling av barnehagelærerutdanningene i tett samarbeid med barnehager
Bedre skolestart
Spesialpedagogisk dokumentasjon

Utviklingsprosjekter

DMMH er med i flere utviklingsprosjekter initiert av Udir og kunnskapsdepartementet. Ett av dem er veiledningsordning for nyutdannede barnehagelærer. Ranveig Lorentzen i pedagogikkseksjonen sier følgende om dette prosjektet: 

- Siden 2002 har DMMH bidratt med en veiledningsordning for nyutdannede barnehagelærere og vi har hatt ansvar for veiledning av nyutdannede barnehagelærere i Trøndelag, i samarbeid med NTNU/ILU, som har hatt ansvar for grunnskolen og videregående opplæring. Nettverket arbeider med tiltak for nyutdannede lærere, og områder som har særlig fokus er informasjon – og motivasjonsarbeid knyttet til avgangsstudenter og rettet mot ledere og eiere i barnehage og skole. Vi bidrar til å skape arenaer der veiledere og nyutdannede kan møtes. Vi arbeider for å etablere en helhetlig veiledningsordning som favner alle nyutdannede lærere i Trøndelag. I tillegg skal utdanningsinstitusjonene gi tilbud om veilederutdanning, for å bidra til formell kvalifisering for veiledere i barnehager og skoler. 

DMMH bidrar til barnehagebasert kompetanseheving gjennom ordningen ReKom. En av våre veiledere, Tormod Murud-Riser sier følgende: 

- Når det gjelder vårt arbeid i Rekom så krever det at barnehagen har en kultur for læring og utvikling. Vi erfarer ofte at ansatte har en forståelse av at utviklingsarbeid handler om å finne den beste måten å gjøre noe på, en oppskrift på praksis. Under en slik forståelse ligger da en oppfatning av at det vi gjør i dag ikke er bra nok. Det kan skape både motstand og usikkerhet hos deltagerne samtidig som det sier noe om hvilken rolle den enkelte får i utviklingsarbeidet. Pedagogisk leder, styrer og vi som samarbeidspartnere blir her posisjonert som mester/lærer/aktør. Assistenter og fagarbeidere blir på sin side posisjonert som svenn/elev/brikke. Målsetningen blir at kunnskapen mester/lærer sitter på skal overføres til svenn/elev, eller at aktørene skal programmere brikkene. 

I møte med en slik forståelse blir det da nødvendig å bidra til en bevegelse vekk fra fasitkulturen og inn i undringskulturen. Fra meningsutveksling og enighet som målsetning til kollektiv utforskning av ulike forståelser og begrunnelser. Uenighet i et slikt perspektiv blir ikke noe brysomt som må overvinnes men en ressurs og verdi. Fra et fokus på avdekkende spørsmål og statiske svar til et fokus på undersøkende spørsmål og bevegelige praksiser. Fra å tilegne seg kunnskap til kunnskaping. I slike prosesser skjer kraftfull refleksjon. Det vi opplever i vårt samarbeid med barnehagene er at en slik forståelse av utviklingsarbeid bidrar til økt deltagelse fra alle uavhengig av stilling og ikke minst måten prosessene ledes på. Kanskje nettopp fordi en slik forståelse av utviklingsarbeid krever at alle deltagerne engasjerer seg, setter seg selv i og på spill; min deltagelse er unik og verdifull. Vi går fra en individuell usikkerhet knyttet til om mine tanker er «riktige nok» til en felles usikkerhet i det vi stiller kritiske spørsmål ved vår praksis og beveger oss ut i det ukjente. Den store forskjellen er imidlertid at denne usikkerheten er det mulig å stå stødig i, fordi den er ønsket, den representerer muligheter og vi går den i møte sammen. 

Publikasjoner

Videre følger et lite utvalg av et bredt spekter av publikasjoner:  

• Aandahl, H. H. (2022). Alle kan da vel jobbe med barn!?. Barnehagefolk, 2022, 1, s. 49-53.
  https://issuu.com/habitusas/docs/barnehagefolk_1_2022_ny/49
• Amundsen, H.M. (2018a). Barns undring gjennom fortolkning og levd kropp. Hermeneutiske og fenomenologiske hendelser i barnehagen. (Doktoravhandling). NTNU.  http://hdl.handle.net/11250/2562478
• Bjørkøy, I. (2020). Sang som performativ for samspill i småbarnspedagogisk praksis (Doktoravhandling). NTNU. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/2687931
• Børve, E., Søraunet, G.A., Selmer-Olsen, M. (2020). Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning: studenters erfaring med veiledning under studiet. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. https://utdanningogpraksis.no/index.php/up/article/view/2063
• Franck, K. (2018) "Hun er ikke så flink til å dele" En alternativ tilnærming til sosiale normer om deling i barnehagen. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 4. 
  https://doi.org/10.23865/ntpk.v4.958
• Frønes, M.H. (2022). Pedagogisk grunnsyn som fundament i barnehagelærerrollen. I Frønes, M.H og Kanstad, M (red.) (2022). Barnehagelæreren og barna. Universitetsforlaget. 
• Glaser, V. (2019). Children’s active participation during meals in Early Childhood and Care institutions. Childhood 26 (1), 1-14.  https://doi.org/10.1177/0907568219828428
• Lund, Å., Franck, K., Juritsen L., Østmoen, J. P. & Wilhelmsen, T. (2022) Utbredelse av konsepter i norske barnehager. Forskning i Pædagogers Profession og Uddannelse, 6(1), 20. https://doi.org/10.7146/fppu.v6i1.132317 
• Nissen, K., Moe, M. & Mørreaunet, S. (2020). Barnehageledelse i bevegelse – Nær/ledelse i praksis. Utbildning och Demokrati, vol 29, nr 3, 69-88. Örebro universitet. https://www.oru.se/globalassets/oru-sv/forskning/forskningsmiljoer/hs/humus/utbildning-och-demokrati/2020/nr-3/kjersti-nissen-merete-moe--sissel-morreaunet---barnehageledelse-i-bevegelse---nar-ledelse-i-praksis.pdf
• Nergaard, K. (2020). Jevnaldringsavvisninger og empati i barns lek og samspill. En hermeneutisk-fenomenologisk studie. (Doktoravhandling). NTNU.
• Seland, M. (2020). Når evidens møter praksis. En studie av programbasert arbeid med sosial kompetanse i barnehagen. Fagbokforlaget.
• Åmot, I. (2020). Special Educational Needs and Disabilities in Early Childhood Education (Norway). In Bloomsbury Education and Childhood Studies. London: Bloomsbury. http://dx.doi.org/10.5040/9781350996496.0019