Gå til innholdet
menn

6 Noen statlige styringsdokumenter med føringer for oppretting og utvikling av FEI

Berit Groven ble ansatt ved DMMH fra 2007, først som førsteamanuensis i spesialpedagogikk, senere professor. Hun har bl.a. vært prosjektutvikler ved FEI i en periode. 
Noen statlige styringsdokumenter med føringer for oppretting og utvikling av FEI

Bakgrunn

Bakgrunnen for opprettelsen av en egen oppdragsenhet ved DMMH var først og fremst den tids nasjonale føringer, og dernest et lokalt initiativ i form av forslag fra nytilsatt rektor ved høgskolen fra 1988, Ole Fredrik Lillemyr. (Se Ole Fredrik Lillemyrs artikkel.) Det lokale initiativet innebar både opprettelsen av en del nye funksjoner som gjaldt oppdrag med eksterne midler, samt å integrere disse med noen eksisterende, bl.a. virksomhet innen etterutdanning av ansatte i barnehagene. Ordningen med lokale utviklingsarbeid i barnehagene var også kommet i gang, som et samarbeid mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og DMMH.

Forslaget om en oppdragsenhet (FEI) innebar et ønske om å integrere og sette i system oppdrag finansiert av eksterne midler til ulike typer forsknings- og utviklingsarbeid og ulike former for etterutdanning, og så knytte disse an til en for høgskolen hensiktsmessig informasjonsvirksomhet, der den nystartede publikasjonsserien og større fagkonferanser utgjorde en viktig del. Det var fra første stund forslag om å benytte en kombinasjon av eksterne (ekstra) midler og interne midler fra DMMHs budsjett. 

I Nasjonale føringer for forskning i høyere utdanning fram til 1990


Ny lov om lærerutdanning av 1973, som ble iverksatt i 1975, bidro til ei akademisering av lærerutdanningene, og førskolelærerutdanninga ble med dette et offentlig ansvar. Lærerskolene ble pedagogiske høgskoler, elevene ved de ulike lærerutdanningene fikk ny betegnelse: de ble studenter. Dette innebar økt anerkjennelse for bl.a. førskolelærerutdanninga. Loven av 1973 åpnet også for at de pedagogiske høgskolene skulle gjennomføre pedagogisk utviklingsarbeid. Den første lov om barnehager ble vedtatt i 1975, og førskolelæreren skulle stå som en faglig garantist for kvalitet i barnehagen. Disse sentrale lovene påvirket selvfølgelig den videre utviklingen ved DMMH. 

I St.meld. nr. 8 (1987-1988) Barnehager mot år 2000 foreslo Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) at det skulle iverksettes tiltak for å øke utdanningskapasiteten for førskolelærere. Videre ble betydningen av faglig veiledning og etterutdanning vektlagt, samt forskning og lokalt utviklingsarbeid. Dette ble fulgt opp i flere statsbudsjett fra 1988. Fylkesmannen var sentral i forhold til å følge opp slike tiltak. (Se bl.a. Asbjørn Hirsch´artikkel.) 

Utredninga NOU 1988: 29 Med viten og vilje, med Gudmund Hernes som utvalgsleder, bidro til å reise en debatt av prinsipiell karakter når det gjaldt høgre utdanning i Norge, en debatt som til en viss grad også innlemmet lærerutdanningene. Norgesnettet ble lansert: et system der alle institusjonene innen høgre utdanning og forskning skulle utgjøre et integrert system med fokus på samarbeid og arbeidsdeling. Hernes visjoner fikk en betydelig innvirkning på den videre utvikling på feltet, bl.a. ved DMMH, da en også her tok mål av seg til å utgjøre en viktig del av Norgesnettet. I St.meld. nr. 40 (1990-91) Fra visjon til virke, meldinga som forberedte Høgskolereformen i 1994, ble det tatt til orde for 25 prosent som en mulig norm for FoU ved regionale høgskoler.

På denne tida (1988-1991) deltok alle rektorer og inspektører ved de pedagogiske høgskolene i et nasjonalt lederopplæringsprogram, slik også rektor og inspektør ved DMMH. På 1980-tallet og 90-tallet hadde for øvrig det nasjonale Lærerutdanningsrådet stor betydning for stimulering av kvalitet i lærerutdanning og forsknings- og utviklingsarbeid ved våre universiteter og pedagogiske høgskoler. Fra 1994 til 1998 var rektor ved DMMH oppnevnt medlem i Lærerutdanningsrådet, som for øvrig ble nedlagt i 1998. 

Sentrale nasjonale føringer og styringsdokument fokuserte på FoU i høgskolene og kompetanseutvikling i bl.a. barnehagen. Slike føringer og styringsdokument må imidlertid få sitt konkrete lokale uttrykk om de skal fødes til liv. Da handler det om initiativ, både fra høgskole- og praksisfelt.

Det første prosjektet som presenteres i dette jubileumsskriftet, har sitt utgangspunkt i initiativ fra praksis, altså et «bottom-up»-prosjekt; et praksis-initiert prosjekt. Dette prosjektet, «Et utviklingsarbeid ved Sekskanten barnehage», som startet i 1987, er et eksempel på en tidlig interesse for FoU i barnehagen, samt at prosjektet også illustrerer et samvirke mellom høgskole, her DMMH, og praksisfelt. (Se «Ouverture» av Anne Huidtfelt og Berit Groven). Et slikt samvirke har over år preget svært mange av prosjektene i regi av FEI. 

Mål for FEI 1998 – 2001 ble formulert slik:
1 På nasjonalt nivå, og i samarbeid med høgskolen for øvrig, bidra til å markere DMMHs særlige kompetanse og ivaretakelse av førskolepedagogikk som et knutepunkt i Norgesnettet.  
FEI har som mål å bli et kompetansesenter for oppdrag på området førskolepedagogikk i Midt-Norge, i samsvar med DMMHs spesifikke satsningsområder og spesialkompetanse.

2 Etablere et nært forhold til undervisningspersonalet ved høgskolen, med sikte på å benytte den fagkompetanse personalet besitter, og gi miljøet faglig inspirasjon gjennom den virksomhet FEI driver. 

3 FEI-virksomheten samordnes med høgskolens FOU-virksomhet og - veiledning, og med virksomheten knyttet til hovedfaget i førskolepedagogikk. En vil med dette tydeliggjøre sammenhengen mellom FOU og undervisning, og mellom teori og praksis. 

4 FEI vil arbeide for å etablere nære forbindelser til statlige og fylkes-kommunale organer i Midt-Norge (SU og FM) og med kommunene i Sør-Trøndelag spesielt; med sikte på gjennomføring av oppdrag det er særlig behov for, nasjonalt og regionalt/lokalt (Notat av Ole Fredrik Lillemyr 11.12.97). 

II FEI 1990 – 2000


FEI Oppdragsenheten ble offisielt etablert 1. august 1990 på grunnlag av et styrevedtak i desember 1989. Hovedoppgaven var å styrke DMMHs kontakt med samfunnsliv og offentlig forvaltning og bidra til etterutdanning og kompetanseutvikling på de områdene der høgskolen hadde faglig og pedagogisk kompetanse.

FEI prioriterte fra oppstart samarbeid med praksisfeltet, primært barnehagen. Oppdrag for FEI i form av kurs ble i hovedsak gjennomført av høgskolens ansatte. FEI-oppdrag bidro slik, allerede fra starten, til den doble kompetanseutvikling: i praksisfeltet og hos ansatte ved høgskolen.

Flere av FEI-oppdragene var også på ulike måter knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid, eller dannet grunnlag for slik virksomhet. Ved opprettelsen av FEI var det f.eks. viktig at rektor Ole Fredrik Lillemyr hadde foreslått, og etter forhandlinger klart å få, eksterne midler fra Barne- og familiedepartementet for å drive henholdsvis et 3-årig stipend-prosjekt ("Yrkesrollene i barnehagen", se Gunvor Løkkens artikkel) og et 1 ½-årig utviklingsprosjekt ("Bare ei bjørk", se Ellen Holst Buås´ artikkel). I tillegg ble tildelingen av de såkalte LUA-midler for Sør-Trøndelag flyttet over til FEI sin virksomhet. (Se Asbjørn Hirsch sin artikkel.)

Ole Fredrik Lillemyr var rektor ved DMMH i perioden 1988-1997, altså i FEI sitt første år. Det kan sies at et viktig mønster for FEI sitt virke ble lagt i denne første perioden: etterutdanning (kurs), videreutdanning, eksternt finansierte forsknings- og utviklingsarbeid, regionale og nasjonale konferanser. Men det ble fortsatt lagt statlige føringer for barnehagefeltet, f.eks. den første rammeplanen for barnehagen (1995) og grunnskolereformen (1997), som bl.a. aktualiserte temaet overgangen mellom barnehage og skole. Sentrale finansieringskilder var departementet (Barne- og familiedepartementet/BFD), fylkesmannen og ulike kommuner. 

FEI ble fra starten etablert med en faglig leder, Frode Søbstad, men det første året med meget beskjedne ressurser (100 arbeidstimer). Like etter oppstart, i 1991, ble Torill Bøe, førskolelærer, økonom og med utdanning innen IKT, tilsatt i (en halv) administrativ stilling, Anne-Lise Holmvik ble ansatt vel ti år senere, også hun med førskolelærerbakgrunn. Begge disse har hatt sitt daglige virke ved FEI gjennom år og slik hatt stor betydning for den kontinuiteten som har preget FEI sin utvikling og daglige drift. I 1997 hadde fem personer hele eller deler av sin stilling knyttet til FEI-staben. I 1997 ble Ole Fredrik Lillemyr tilsatt som faglig leder av FEI, med hovedansvar for prosjektutvikling. Senere ble lederoppgaven ført over til etterutdanningsleder Sissel Mørreaunet. I denne tiden ble det holdt jevnlige møter mellom høgskolens ledelse og de sentrale ansatte ved FEI. 

Staten initierte ulike barnehagerelevante prosjekt sent på 1980-tallet, bl.a. LUA – Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen – som ble iverksatt av regjeringen Brundtland II i 1988. Midler ble avsatt til lokale utviklingsarbeid rettet mot kommune, stat og fylke. Faglig veiledning overfor personalet i barnehagen ble prioritert. Fra 1988 gikk regjeringen Brundtland II inn for å prioritere en høy utbyggingstakt og samtidig videreutvikle barnehagens faglige innhold. Blant annet ble det avsatt midler til lokalt utviklingsarbeid (LUA), til å begynne med i noen forsøksfylker (bl.a. Sør-Trøndelag), og det ble iverksatt tiltak for å utvikle det pedagogiske fagmiljøet på fylkesplan. Faglig veiledning overfor barnehagene ble et prioritert område. Lokalt utviklingsarbeid (LUA) skulle styrke kvaliteten og det systematiske utviklingsarbeidet i barnehagene, blant annet ved å videreutvikle personalets kompetanse. LUA rettet seg også mot kommune, stat og politikere.

Det ble bevilget penger til LUA fram til midten av 1990-tallet. Utviklingsarbeidet førte til økt kvalitet i enkeltbarnehager, men var samtidig med på å øke forskjellene, fordi erfaringene ikke ble brukt systematisk til å løfte og utvikle hele sektoren. Regionalt fikk DMMH ansvar for forvaltning av midler sammen med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST), helt fra 1988. Da FEI ble etablert i 1990, ble denne virksomheten lagt dit. 

Ny lov om universiteter og høgskoler som ble vedtatt i 1995, og stadfestet utdanningsinstitusjonenes ansvar for å gi etter- og videreutdanning på sine fagområder (§ 2.6). NOU 1997: 25 Ny kompetanse – Grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk, utvidet mulighetene institusjonene i høgre utdanning hadde for handlingsrom i form av at de selv kunne ha større grad av styring med etter- og videreutdanning.

Departementets godkjenning av slike studietilbud skulle m.a.o. ikke lenger være nødvendig. Videre ble det i denne utredninga fastslått at det faglige ressursene ved et lærested primært er knyttet til de faglige ansattes kompetanse. «Det må derfor gjøres attraktivt å arbeide med etter- og videreutdanning ved egen institusjon», heter det (s. 38), og at det måtte gjøres attraktivt for de fast tilsatte og å delta i EVU. FEI sin aktivitet var i stadig ekspansjon, og mål for FEI ved tusenårsskiftet ble formulert slik:

1. På nasjonalt nivå, og i samarbeid med høgskolen for øvrig, bidra til å markere DMMHs særlige kompetanse og ivaretakelse av førskolepedagogikk i Midt-Norge som er et knutepunkt i Norges-nettet.

2. FEI har som mål å bli et kompetansesenter for oppdrag på området førskolepedagogikk i Midt-Norge, i samsvar med DMMHs spesifikke satsingsområder og spesialkompetanse.

3. Etablere et nært forhold til undervisningspersonalet ved høgskolen, men sikte på å benytte den fagkompetanse personalet besitter, og gi miljøet faglig inspirasjon gjennom den virksomhet FEI driver.

4. FEI-virksomheten samordnes med høgskolens FOU-virksomhet og veiledning, og med virksomheten knyttet til hovedfaget i førskolepedagogikk. En vil med dette tydeliggjøre sammenhengen mellom FOU og undervisning, og mellom teori og praksis.

5. FEI vil arbeide for nære forbindelser til statlige og fylkeskommunale organer i Midt-Norge (SU og FM) og med kommunene i Sør-Trøndelag spesielt, med sikte på gjennomføring av oppdrag det er særlig behov for nasjonalt og regionalt/lokalt. 

Det som etter hvert preget virksomheten ved FEI stadig mer, var at etterutdanning og til dels videreutdanning og konferanser, ble sterkere integrert med forsknings- og utviklingsarbeid. 

III 2000 – 2010


Ved inngangen til et nytt årtusen varslet NOU 2000:14 Frihet med ansvar omstrukturering av høyere utdanning. St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett ledet fram mot Ot.prp. nr. 79 (2003-04) Om lov om universiteter og høgskoler. Bolognaprosessen (jf. Bergen-kommunikeet, 2005) medførte omlegging til bachelor, master og Ph.D. Nytt inntektssystem for høgre utdanning ble innført fra 2003, og vi fikk «tellekantene» i institusjonene i høgre utdanning. Dette innebar og innebærer at utdanningsinstitusjonene fikk og får deler av sin bevilgning over statsbudsjettet avhengig av bl.a. de respektive institusjonenes publiseringspoeng. 

Stortingsmelding nr. 27 (1999-2000) Barnehager til beste for barn og foreldre satte fokus ikke bare på en økning i antall barnehageplasser, men også på kvalitet i barnehagen gjennom kvalitetssatsingen «Den gode barnehage». I kjølvannet av denne stortingsmeldinga ble det gitt midler til ulike prosjekter i landet, bl.a. «Den norske barnehagekvaliteten». På oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Barne- og familiedepartementet (BFD) ble det i regi av FEI i perioden 2002-2004 gjennomført fire delprosjekt med høgskolelektor Kari Kvistad som prosjektleder og professor Frode Søbstad som forskningsleder. Dette prosjektet genererte flere delprosjekt og rapporter over år. (Se Kari Kvistads artikkel.) 

Barnehageforliket (2003) innebar en (så godt som) tverrpolitisk enighet i Stortinget om en kraftig utbygging av antall barnehageplasser. Våren 2003 la regjeringen Bondevik II fram St.meld. nr. 24 (2002 – 2003) Barnehagetilbud til alle – økonomi, mangfold og valgfrihet og Ot. prp. Nr. 76 (2002 – 2003) om endringer i barnehageloven. Dette medførte at det i de påfølgende år var stor satsing nasjonalt på utbygging av flere barnehageplasser. Så kom et sterkere fokus på barnehagens kvalitet.

St.mld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen … Tidlig innsats for livslang læring bidro til økt fokus på de yngste barna og barnehagens betydning. «Mulighetene ligger i tidlig innsats», slås det fast i overskriften på meldingas kapittel 1.3. Tidlig innsats ble definert slik:

Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder (s.10).
 
Videre understreker meldinga småbarnsalderens betydning for bl.a. utvikling av evne til kommunikasjon og språk, og peker på barns nysgjerrighet og motivasjon for læring. 

Rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold trådte i kraft høsten 2006, samme år som ansvaret for barnehagesektoren ble overført fra Barne- og familiedepartementet (BFD) til Kunnskapsdepartementet (KD). KD fikk med dette et samlet ansvar for oppvekt og utdanning fra barnehage til universitet. I tidsrommet fra 1975 til 2005, dvs. i løpet av en 30-årsperiode, hadde barnehagedekningen på nasjonal basis blitt utviklet fra ca. 5 prosent til opp mot 80 prosent (St.meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen, tidlig innsats for livslang læring), med fokus på tidlig innsats, bl.a. i forhold til barns alder. Barn under opplæringspliktig alder ble viet et særskilt fokus. 

KD utarbeidet en plan for kompetanseheving i barnehagen: «Kompetanse i barnehagen – strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007 – 2010», med mål som avspeilte sentrale sider ved Lov om barnehager (2005) og sentrale sider ved RP 2006. Flere aktører fikk ansvar for å implementere strategien for kompetanseutvikling, bl.a. universiteter og høgskoler:

Relevante universitets- og høgskolemiljø skal involveres i denne kompetansesatsingen. De skal utvikle og tilby relevante etter- og videreutdanningstilbud for alle ansatte i barnehagesektoren i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, fylkesmannen, kommunen og barnehageeiere (s. 15). 

I sluttrapporten for Asplan Viak og Fafo sin evaluering av «Strategi for kompetanseheving i barnehagen» (2011) blir det bl.a. pekt på at sammenfall i tid med implementering av ny rammeplan for barnehagen (KD, 2006) hadde betydning for gjennomføring av strategien, bl.a. gjennom fokus på fagområdene i rammeplanen. I sum er gjennomføring av strategien vurdert som vellykket, begrensede midler til tross.
 
En annen sentral statlig føring i perioden var endring i lov om barnehager (Innstilling O. nr. 69 (2007-2008) som stadfestet rett til barnehageplass for ettåringer, dvs. barn som var fylt ett år før 1. september. Dette førte til økt fokus på de yngste barna i barnehagen.
 

IV Fra 2010 og inn i ei framtid

 
For 10 – 15 år siden ble det hevdet at samfunnets krav var utviklingsorientering og endring. Dette er ikke mindre sant i første del av dette decenniet. 

Til barnas beste – Ny lovgivning for barnehagene (NOU 2012: 1) omhandler flere tema, bl.a. kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Dette forslaget nedfelles også i Meld. St. 24 (2012–2013) Fremtidens barnehage, og i 2013 lanserte KD «Kompetanse for framtidens barnehage – Strategi for kompetanse og rekruttering 2014 – 2020». Strategien omfatter flere aktørers roller og ansvar i realisering av planer som utvikles på grunnlag av den overordnede strategien, bl.a. universitets- og høgskolesektoren. Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsningsområder som er forankret i formålet og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Disse er:

Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon
Danning og kulturelt mangfold
Et godt språkmiljø for alle barn
Barn med særskilte behov

Dette er blant annet viktige tema for FEI som tilbyder. 

Statlige føringer og styringsdokument har siden oppstart blitt fortolket og vurdert i forhold til sentrale aktiviteter ved FEI – FoU, etterutdanning, veiledning, konferanser, osv. Det er grunnlag for å tro at så vil skje også i FEI sitt videre virke. 

V De lange prosjektene og fortellingene


Tidlig på 2000-tallet er det flere av de prosjektene som nå, senhøstes i jubileumsåret, avsluttes, eller som også fortsetter inn i FEI Oppdragsenheten framover.
 
Det lengst varende prosjektet i FEI sin historie så langt, er Taterprosjektet, med Anne-Mari Larsen som prosjektleder, med oppstart i 2002 og avslutning senhøstes 2015 (Se Anne-Mari Larsens artikkel.). Prosjektet Nettverk Afrika, med Arve Gunnestad som prosjektleder, har også en omfattende historie, med ulike foci. (Se Arve Gunnestads artikkel.)
   
«Kun 7 prosent av alle ansatte er menn.» Dette ble stadfestet i NOU 2003: 16 Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. I 2007 var andelen steget til 9 prosent, til tross for at måltallet har vært 20 prosent fra 1995. I «Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæringen 2008-2010» ble det fremmet mål om at 20 prosent av ansatte i barnehager skulle være menn. I perioden 2003 – 2008 var prosentandelen menn i barnehage økt til 9,3 prosent (St. meld. Nr. 41 (2008 – 2009) Kvalitet i barnehagen). Ulike FEI-prosjekt knyttet til «Menn i barnehagen» (MIB) representerer nok et tema som har gått over tid med ulike prosjektledere, med oppstart 1998 og med et kontinuerlig engasjement.

Veiledning av nyutdannede førskolelærere, NY-prosjektet, med endringer i betegnelse over tid, inngår også blant de prosjektene som har lang varighet. (Se Ranveig Lorentzens artikkel.)

Langsiktige kompetansetiltak har vært realisert fra 2004, med ulike finansieringskilder og flere aktører. Sølvi Hessen Schei og Kari Kvistad har vært svært sentrale i dette arbeidet. Kari Kvistads artikkel utdyper bl.a. grunntenkninga for endringsprosesser i barnehager.

Tittelen på Sissel Mørreaunets artikkel er «Med hjertet for barnehagefeltet – kompetanseutvikling gjennom 25 år». Med bakgrunn som etterutdanningsleder i mange år og senere leder for FEI, gir hun et bilde av FEI sitt sammensatte virke gjennom 25 år, bl.a. kurs, fagdager, seminarer på Lesvos og utvikling av videreutdanningsenheter. (Jf. også Elin Alvestrands artikkel «Glimt fra de første årene ved FEI») 

Ingar Pareliussen, prorektor for FoU, har skrevet «Eit refleksjonsnotat om FEI og meg». Han gir et bilde av FEI sine sammensatte utfordringer, om «samlivet» mellom høgskolen og FEI, om rollen som prosjektutvikler og, som ansatt ved DMMH: «å stå i spagat», dvs. i spagat mellom praksis og høgskole. Konklusjonen er trøsterik og løfterik: «… vi gjer det bra i spagaten».

Referanseliste


Asplan Viak og Fafo (2011). Evaluering av «Strategi for kompetanseheving i barnehagen» www.asplanviak.no 
Bergen-kommunikeet (2005). Det europeiske området for høyereutdanning – På vei mot målet. Kommuniké fra møtet for europeiske ministere for høyere utdanning, Bergen, 19.-20. mai 2005. 
Grunnskolereformen (1997). Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 
Innst. S. nr. 250 (2002-2003) Barnehageforliket. Oslo: Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen (2003).
Innstilling O. nr. 69 (2007-2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lovom endringer i barnehageloven (rett til plass i barnehage).
Kompetanse i barnehagen – strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007 – 2010. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 
Kompetanse for framtidens barnehage – Strategi for kompetanse og rekruttering 2014 – 2020 (2012). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Lov om lærerutdanning av 1973.
Lov om universiteter og høgskoler 1995. 
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 1988 (opplæringslova).
Meld. St. 24 (2012–2013) Fremtidens barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 1988: 29 Med viten og vilje. Oslo: Kulturdepartementet. 
NOU 1997: 25 Ny kompetanse – Grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
NOU 2000:14 Frihet med ansvar – Om høgre utdanning og forskning i Norge. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 
NOU 2012: 1 Til barnas beste – Ny lovgivning for barnehagene. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Ot.prp. nr. 79 (2003-04) Om lov om universiteter og høgskoler.
Rammeplanen for barnehagen (1995). Oslo: Barne- og familiedepartementet. 
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006, 2011). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
St.meld. nr. 8 (1987-1988) Barnehager mot år 2000. Oslo: Forbruker- og administrasjonsdepartementet. 
St.meld. nr. 40 (1990-91) Fra visjon til virke. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Stortingsmelding nr. 27 (1999-2000) Barnehager til beste for barn og foreldre. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
St.mld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen … Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
St.meld. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Oppdatert