Facebook
Gå til innholdet
Lukk

Doktorgrader ved DMMH

DMMH har pr. i dag ikke et eget doktorgradsprogram. Det arbeides med å tilby en ph.d.-utdanning på sikt.
Våre stipendiater er tilknyttet doktorgradsprogram ved andre utdanningsinstitusjoner, NTNU og INN. 
Stipendiatprosjekter ved DMMH er finansiert av KD, Norges Forskningsråd og institusjonens egne midler.

Pågående PhD-prosjekter

 
Nguyen, Thomas, Institutt for språk, kunst og kultur, tng@dmmh.no

Barnehagelærerens musikalske motivasjon

The musical competence of EC generalist teachers
The musical competence of generalist teachers, in both early childhood (EC) and primary education, is a crucial prerequisite to ensure musical provision for children. This has become a concern for many scholars because research representing countries from all over the world indicates a general tendency wherein generalist teachers encounter significant difficulties when providing music in their teachings, either as a specific subject or integrated interdisciplinary with other subject areas (Holden & Button, 2006).

The problem is evidently linked to their lack, or perceived lack, of musical competence, which can further be linked to other influential factors like confidence, motivation, attitude, values, previous experiences, and the significance of others (e.g., colleagues and peers). A teacher without musical competence will typically avoid teaching music if they can, but also, in some cases, be unwillingly forced to teach music without sufficient subject and music pedagogical competence. In this case, children are denied the opportunity to experience, express, learn, and enjoy music during their early and crucial years of development. Exposure to engaging music activities is crucial for children’s musical development. Music is also a powerful benefactor for children’s cognitive, social, and emotional development (Hallam, 2010).

This PhD project aims to shed further light on the situation of generalist EC teachers and their musical competence. By applying a broader understanding of 'competence,' this research includes the cognitive domain, comprising teachers’ technical, pedagogical, and musical skills and knowledge, along with the affective-motivational domain, comprising teachers’ beliefs, attitudes, and motivation (König, 2022). This framework can potentially be more efficient to understand generalists’ complex musical profile.

As a teacher trainer at QMUC, I am personally committed in the effort to provide preservice EC teachers sufficient musical competence, and I will utilize this PhD project to explore factors that enable and disable their potential to convey music in their profession. My PhD involves cooperation with affiliated EC institutions through LUBA.

The PhD project outlines three studies intended for three journal publications. (1) The first study is a systematic meta-narrative review (Wong et al., 2013) that investigates approximately 240 peer-reviewed research sources (mainly journal articles, but also some doctoral theses) empirically exploring the musical competency of generalist EC and/or primary teachers. The review aims to discover and discuss overarching similarities and discrepancies found in the included papers. (2) The second study invites EC pre-service, EC in-service teachers, and EC teacher trainers to discuss the needs of EC practitioners to be successful in their musical teachings.
Qualitative data (group discussions, presentations, and written reflections) have been collected to identify conditions crucial for stimulating EC practitioners’ musical competence. (3) The third study is intended to incorporate an intervention generated from studies 1 and 2, seeking to improve the musical competency of EC pre-service students within the limited time frame of EC higher institutions providing students’ musical education.

The PhD project is in affiliation with LUBA (lærerutdanningsbarnehager) at DMMH.

Paulsrud, Pia, Institutt for pedagogikk, ppa@dmmh.no

Kvalitet i barnehagen fra barnas perspektiv. En studie av barnehagelæreres vurdering av barns trivsel i barnehagen

Metode for datainnsamling: Fokusgrupper

Sammendrag:
Barnas trivsel er et grunnleggende element i barnehagenes kvalitet. Trivsel er et dagligdags begrep og fenomen som kan ha mange og ulike betydninger og forståelser. Begrepet beskrives å være både sosialt og kulturelt konstruert (Bjørgen & Moe, 2021). Trivsel er beskrevet som avgjørende for barnas livskvalitet her og nå, samtidig som det danner grunnlaget for barnas videre utvikling og læring (Mashford-Scott et al., 2012). Rammeplanen fremhever at de barnehageansatte skal vurdere barnas trivsel (Utdanningsdirektoratet, 2017). Barnas erfaringer og synspunkter skal være en del av vurderingsgrunnlaget. Vurdering av barnas trivsel i barnehagen kan gjøres på ulike måter, og fra ulike perspektiver.

I denne studien har jeg gjennom flere fokusgrupper med barnehagelærere søkt å komme nærmere disse perspektivene. Jeg utforsker deres forståelser av begrepet og fenomenet trivsel. Hva er trivsel for dem? Og hvordan ser trivsel ut i barnehagen. I tillegg utforsker jeg barnehagelærernes refleksjoner rundt begrepet vurdering, og mer spesifikt vurderingsarbeid knyttet til barnas trivsel i barnehagen. Jeg har også hatt fokusgrupper med en gruppe barnehagelærere som har brukt et samtaleverktøy for vurdering av barnas trivsel i barnehagen (Trivselsmonitor-r). I disse fokusgruppene har jeg enda mer spesifikt utforsket hvordan de har erfart å bruke et slikt verktøy. I analysen bruker jeg refleksiv tematisk analyse, inspirert særlig av Braun og Clarke (2022).

Studien er en del av forskningsprosjektet KUMBA, Kvalitetsutvikling gjennom medvirkning i barnehagen. Ph.d.-arbeidet skal lede til tre vitenskapelige artikler og en sammenbindende kappe. Foreløpige resultater er formidlet på to konferanser. EECERA-konferansen i Lisboa (sommer 2023) og Norsk barnehageforskningskonferanse i Stavanger (høst 2023).

Nøkkelord: Barnehagekvalitet, trivsel, vurdering, barneperspektiv

Storli, Lise, Institutt for real-, natur og samfunnsfag, lst@dmmh.no

Motor behavior in virtual risk management

The aim of this PhD is to investigate the relationship between children’s motor behavior, risk management, and background within extracurricular physical activity in virtual reality. The project may expand our understanding of how children manage risk and learn from their past experiences, specifically within extracurricular physical activities, and motor behavior development. Such knowledge may have an impact on the learning activities used in education related to injury prevention and safety in particular, and for movement-based learning more generally.

Knowledge about how children assess and manage risks is of significance for early childhood education and care (ECEC) institutions and primary schools. Already in ECEC, it is clear that children should experience, assess, and master risky play through physical and motor challenges (Utdanningsdirektoratet, 2017). The experience with risk assessment and management is also emphasized in primary school where children after 2nd grade must practice safe movement in traffic and around water (Utdanningsdirektoratet, 2020). Providing children with childhood experiences and learning situations that enable them to handle risk and challenging situations is therefore essential.

Theoretical this study will mainly focus on the ecological dynamic approach, where perception and action are intertwined processes between an individual and the environment (Davids et al., 2012), and Bernstein’s (1967) freezing degrees of freedom to explain a children’s various movement strategies. 

The activity takes place in Virtual Reality (VR), featuring a playground environment equipped with a balance beam for the children to explore freely in three-minutes (danger of fall accidents). To capture their whole-body movement, the Xsens Awinda Motion Capture technology is used.

Additionally, questionnaires for the children and guardians are used to explore the child's background within extracurricular physical activity. 

The PhD is a part of the larger project Virtual Risk Management (ViRMa), funded by the Research Council of Norway.  

Wiseth, Hanne, Institutt for språk, kunst og kultur,  hwi@dmmh.no

Levende fantasiunivers – Egenskapt teater som metodisk inngang i kunstpedagogiske prosesser i barnehagen

Ph.d-prosjektet Levende Fantasiunivers er et kunstbasert forskningsprosjekt som undersøker hvordan samskapt teater (devised theater) kan anvendes som metode i kunstpedagogiske prosesser i barnehagen. Gjennom en a/r/tografisk tilnærming utforskes ulike strategier for å skape fantasiunivers i samspill med barnehagebarn. Hensikten med prosjektet er å se på hvordan samskapt teater kan bidra til å skape en drama- og lekpedagogisk praksis i barnehagen som bygger på barnas egen fantasi og fabulering. Studien støtter seg på teori om dramaturgi, devised theatre, barns fantasilek og samskapte prosesser.

Prosjektets problemstilling og forskningsspørsmål er:  Hvordan anvende samskapt teater som metode i kunstpedagogiske prosesser i barnehagen? 

  • Hvordan sikrer artografen framdrift og retning på prosjektet samtidig som barnas deltagelse, medskaping og lek ivaretas? 
  • How can transformative materials function as a driving component when co-creating fantasy worlds together with children? And how does working with a dramaturgical premise form the creative process? 

På hvilken måte samspiller barn og voksne i utviklingen av samskapte fantasiunivers?
Levende Fantasiunivers har relevans både for barnehagelærerutdanningen og barnehagefeltet ved at jeg undersøker nye innganger til drama- og kunstpedagogisk praksis i barnehagen. Prosjektet har som mål å bidra med ny kunnskap innen dramapedagogisk praksis, gjennom bruk av samskapt teater som metode, og å kunne tilby nye verktøy for tilrettelegging av og deltagelse i skapende prosesser sammen med barn. Dette gjør at prosjektet har verdi, ikke bare innen barnehagefeltet, men i drama- og teaterfeltet generelt. 

Kjartan Belseth, Institutt for pedagogikk,  kabe@dmmh.no

Likestilt pedagogisk ledelse i barnehagen

I mitt PhD-prosjekt ønsker jeg å undersøke hvordan to likestilte pedagogiske ledere på samme avdeling gjør pedagogisk ledelse sammen, og dermed hvorvidt to pedagoger på samme avdeling automatisk fører til bedre kvalitet i barnehagen. Likestilt pedagogisk ledelse, eller «samlederskap» er et underforsket tema i norsk barnehagekontekst (Wadel, 2021, 2023), og formålet med min studie er å søke mer kunnskap og økt forskning om dette, i kjølvannet av endringen i forskriften i 2018 om antall pedagogiske ledere pr. barn.

Min tentative hovedproblemstilling er: Hvilken betydning kan likestilt pedagogisk ledelse ha for kvalitet i barnehagens praksis?

Mitt teoretiske rammeverk er distribuert ledelse (Spillane, 2006, 2015; Heikka, 2014; Heikka et al., 2019; Gronn, 2008; Bøe & Hognestad, 2015) og nyere forskning på pedagogisk ledelse i norske barnehager.
Min studie har et kvalitativt design, og i mitt feltarbeid som starter våren 2024 skal jeg gjøre deltakende observasjon (Fangen, 2010) på fire avdelinger i to barnehager. Her vil fokuset ligge på personalet. Samspillet, relasjonen og fordeling av oppgaver pedagogiske ledere imellom, og samspillet og relasjonen mellom de pedagogiske lederne og det øvrige personalet. Jeg vil gjøre feltnotater (Emerson et al., 2011; Van Maanen, 2011) underveis og delta på ulike aktiviteter i barnehagen som måltider, samlingsstund, pedagogiske aktiviteter, avdelingsmøter, ped.ledermøter, eventuell felles planleggingstid.

I etterkant vil det gjennomføres fokusgruppeintervjuer (Barbour, 2018; Halkier, 2010; Wibeck, 2010) med styrere/daglige ledere, pedagogiske ledere og det øvrige personalet med utgangspunkt i observasjonene og tema likestilt pedagogisk ledelse.

Prosess
Avhandlingen er artikkelbasert, og vil bestå av to artikler på norsk i nordiske tidsskrifter og et vitenskapelig kapittel på engelsk i en vitenskapelig antologi – Handbook of Relations (Routledge) og en kappe.

Kari Mæland Strømsøe, Institutt for pedagogikk,  kms@dmmh.no

Spesialpedagogen i norske barnehager – en profesjon i endring?

Sammendrag  
Dette ph.d.-prosjektet tar sikte på å frembringe kunnskap knyttet til det spesialpedagogiske feltet i norske barnehager. Dette gjøres gjennom en kombinert metode med et forklarende design (mixed method explanatory design).

Prosjektet har som overordnet problemstilling: "Hva skjer i norsk barnehagekontekst når samfunnsmandatet for den spesialpedagogiske profesjonen er i endring?" For å besvare dette er prosjektet planlagt gjennomført i to deler, hvorav den første er en kvantitativ survey som besvares av de som arbeider med spesialpedagogiske oppgaver i barnehager. Her er forskningsspørsmålet: "Hvordan er rammebetingelsene for det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen organisert?"

Den andre delen av prosjektet gjennomføres som kvalitative intervjuer av spesialpedagoger som arbeider med spesialpedagogiske oppgaver i barnehagene. I del to av prosjektet er forskningsspørsmålet: "Hvilke muligheter og utfordringer gir rammebetingelser for spesialpedagogisk profesjonsutøvelse i barnehagene? Resultatene fra prosjektet publiseres i form av tre forskningsartikler, én fra prosjektets første del, og to fra den andre.    

Henrik W.B. Berger, Institutt for pedagogikk, hwbb@dmmh.no

Hvordan påvirker endring av studiepraksis i barnehagelærerutdanningen studentenes frafall og mestringstro?


For å styrke praksisrelevans i barnehagelærerutdanningen er det behov for å undersøke hvordan nye og innovative måter å organisere praksisopplæringen på kan bidra til endret profesjonsforståelse, mestringstro og opplevd relevans hos studentene.

Doktorgradsprosjektet er utformet for å sammenligne utfall blant studenter som får en ny form for praksisopplæring mot studenter som følger vanlig opplæring, men også med et bredt mixed metode design som inkluderer både kvantitative og kvalitative data. Formålet er å kunne evaluere om praksis og veiledning i gruppe, samt avslutningsvis en studentdrevet barnehageadopsjon, har en effekt på studentenes mestringstro som fremtidige barnehagelærere og ledere, frafall underveis i utdanningen og økt yrkesdeltakelse som barnehagelærer i påfølgende år etter avsluttet utdanning. Studien vil være hypotesegenererende for videre studier ved at resultatene vil kunne legges til grunn for videre større og kontrollerte studier på forbedret praksisorganisering for barnehagelærerutdanningen.

Doktorgradsprosjektet er en del av det treårige forsknings- og utviklingsprosjektet «Profesjonsrettet praksis med barnehageadopsjon (PRABA)» i regi av Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Det er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDIR). Prosjektet gjennomføres som en del av doktorgradsprogrammet PROFF på Høgskolen i Innlandet (HINN). Veiledere er Øystein Olav Skaar (HINN), med biveiledere Kari Nergaard (DMMH) og Espen Stranger-Johannessen (HINN). Brukermedvirkning og relevans for barnehagemiljøet vil ivaretas gjennom PRABA-prosjektets eksisterende strukturer for referansegruppe, arbeidsgruppe og prosjektgruppe som består av representanter for studenter, undervisere, praksislærere og barnehageledere.  

Doktorgraden gjennomføres over 3 år og er artikkelbasert med tentative arbeidstitler "Erfaringer fra ny praksisopplæring – utbytte for studentene", "Erfaringer fra ny praksisopplæring – endringer i studentenes mestringstro" og "Påvirker ny praksisopplæring frafall i praksis og valg av yrke etter fullført barnehagelærerutdanning?".

Ine Rolseth Bratsvedal, Institutt for språk, kunst og kultur,  irb@dmmh.no

Hvilke makter rår?  - Å skape rom for kulturelt mangfold i barnehagen

 
Prosjektet setter fokus på hvordan barnehager kan bruke religion som en ressurs for å fremme kulturelt mangfold. Gjennom deltakende aksjonsforskning og tett samarbeid med to barnehager vil prosjektet utforske måter å inkludere mangfold på, med utgangspunkt i fagområdet etikk, religion, og filosofi (ERF).

Phd-prosjektet vil være med på å dekke et stadig økende behov for mangfolds kompetanse i barnehagene og barnehagelærerutdanningen. Det er behov for forskningsbasert kunnskap om hvordan arbeid med ERF kan inkludere mangfoldet som finnes i barnehagen i tråd med rammeplanens intensjoner. Tidligere forskning (Gulbrandsen & Eliassen, 2013; Hovdelien & Sødal, 2021; Krogstad & Hidle, 2015; Winsvold & Gulbrandsen, 2009; Østrem et al., 2009) viser at fagområdet ERF i rammeplanen gis for liten oppmerksomhet i sin helhet, og at ulike praksiser i barnehagene forsterker majoritetskulturen. 

Jeg tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan arbeid med religion i barnehagen brukes som en ressurs i arbeid med kulturelt mangfold?

Prosjektet sikter på å kartlegge eksisterende praksiser og utfordringer, og samarbeide med barnehagepersonalet om å utvikle og prøve ut nye tilnærminger. Forskningsspørsmålene fokuserer på hvordan de ansatte arbeider med religion, hvilke utfordringer de møter, og hvordan de kan bruke religion som en ressurs for å fremme mangfold. En kritisk refleksjon knyttet til praksiser, diskurser og makt vil være en del samarbeidet med barnehagene. Det vil blant annet handle om å reflektere hvorfor man velger noen praksiser foran andre, hvem som tjener på dette og hvordan dette påvirker barns danning og identitet i et flerkulturelt samfunn.

Barnehagene i dag er preget av et økende mangfold av religioner og livssyn. Dette krever et kritisk blikk på egen praksis og utvikling av nye praksiser. Fremtidens barnehagelærere må være rustet til å mestre arbeidet med mangfold som ressurs. Dette prosjektet vil være et bidrag inn utvikling av barnehagepraksis og barnehagelærerutdanning tilpasset et mangfoldig samfunn.

Jana van der Zwart-Langner, Institutt for pedagogikk, jvdz@dmmh.no

Tverrprofesjonelt samarbeid i tidlig intervensjon for barn med særlige språk, tale og kommunikasjonsbehov i barnehagen

Interprofessional collaborative practices in early intervention focusing on children with speech, language and communication needs.

The aim of this project is to investigate relations between interprofessional collaborative practice for young children with speech, language and communication needs (SLCN) and their families and both professional- and child-related outcomes by using a mixed-methods research design.

The advent and growth of inclusive ECEC for young children has made interprofessional collaboration (IPC) between childcare and health support services an important theme. In order to realize social inclusion for all children, including those with speech, language and communication needs, IPC is regarded to be a crucial factor in the optimal support of these children and their families.

Prevention, early detection and early intervention concerning children with SLCN currently already take place within the ECEC context in some European countries, Northern America and Australia, partly due to the influence by The Salamanca Statement on Education for All (Unesco, 1994). Although national policies and legislation, health care systems, the structure and organization of Early Childhood Education and Care differ from country to country, professionals from different disciplines, including early childhood teachers, are involved in the facilitation of the speech, language and communication development of young children, have a signalizing task and are becoming more and more an integrated part of the provision of early intervention.

However, questions about associations between the organization of health service delivery and underlying philosophical and social-relational perspectives, the practical support for these children and their families and the associations with child and family and professional outcomes are still insufficiently answered. A cross-national study provides a unique context to study the design, context and consequences of IPC related to SLCN.

Vaags, Agnete Institutt for pedagogikk, ava@dmmh.no

Ph.D. project (2021-2025): Special educational assistance and the vision of inclusion in Early Childhood Education and Care (ECEC)

                                                 
This qualitative Ph.D. project employs a case study approach grounded in a constructivist paradigm. The aim of this study is to explore the field of tension between inclusion and special educational assistance (SEA) in Early Childhood Education and Care (ECEC).  

The primary research question guiding this study is: How can special educational assistance either promote or inhibit the inclusion of children receiving such support in ECEC? 

Theory 
This study adopts a holistic approach on special educational needs, in terms of both individual and social- contextual considerations.  

Method 
The core participants in this study are seven individual children aged 3-6 years, each entitled to SEA and an individually adapted provision under sections 31 and 37 of the Kindergarten Act, 2005. They attend different ECEC facilities in three different municipalities where they receive SEA. Other participants are the children`s parents, as well as pedagogical leaders and special educators responsible for planning and providing SEA for each child. 

Various data gathering methods have been employed, such as obtaining special educational documents (e.g. expert assessments), conducting interviews with parents, pedagogical leaders, and special educators, and engaging in participatory observations over a period of six months to gain insight in the individual children’s experience of their daily lives in the ECEC.  

Through a qualitative in-depth reflexive thematic analysis (RTA) based on Braun and Clarke`s methodology (2022) and drawing on the hermeneutic philosophy of Hans Georg Gadamer, the aim is to provide new insights and a nuanced understanding of how SEA can align with the vision of inclusion in ECEC. 
The project has received ethical approval from the former Norwegian Centre for Research Data (NSD), now SIKT – The Service Provider for the Knowledge Sector.    

Work in progress: 
Article 1 explores how the vision of inclusion is reflected in expert assessments for children receiving SEA in ECEC, in terms of both individual and social-contextual considerations. The article is a collaborative effort with my supervisor, Marit Uthus, Associate Professor (NTNU) 

 

Rimul, Johanne, Institutt for pedagogikk, jri@dmmh.no (i permisjon)

Barns medialiserte barndom – en studie av barns (re)produserte mediekultur i barnehagen.

Strømsøe, Guro, Institutt for språk, kunst og kultur, gst@dmmh.no

Barns isolering av klimaks i lek

 

 

Gjennomførte doktorgrader (PhD) av DMMH-ansatte på disputastidspunktet siden 2010

Saksvik-Raanes, Gunnhild, Institutt for real-, natur- og samfunnsfag, gsr@dmmh.no "Digital assessment of early number sense The design and validation of an assessment tool." Bretfeld-Wolf, Ann_Kathrin, Institutt for språk, kunst og kultur, akbw@dmmh.no
"Pali History beyond the Master-Narrative. The Dhatuva?sa’s Version of ‘Buddha Visits’ and the Power of Adaptations."

Hanssen, Sine Bjerregard, Institutt for pedagogikk, sbh@dmmh.no
"God barnehageledelse – Hva og hvordan?"  Barnehagelederes perspektiver på utvikling av lederskap.

Nergård, Beate (matematikk) 
Bruk av realfag og matematiske begrep i en barnehage», med problemstillingen «På hvilken måte lærer og kommuniserer barn realfaglige og matematiske begrep». 

Sando, Ole Johan (fysisk aktivitet og helse) ojs@dmmh.no
Barnehagens fysiske miljø – Hvordan kan det fysiske miljøet i barnehagen bidra til barns trivsel og fysiske aktivitetsnivå?

Vik, Essahli Nassira (pedagogikk)
Språkkartlegging og inkludering av flerspråklige barn i barnehagen. (2021)

Bjørkøy, Ingrid (pedagogikk) ibj@dmmh.no 
Kommunikativ musikalitet i interaksjoner med de yngste barna i barnehagen. (2020)

Nergaard, Kari (pedagogikk) kne@dmmh.no
Jevnaldringsavvisninger og empati i barns lek og samspill. En hermeneutisk- fenomenologisk studie. (2020)

Olaussen, Ingvild Olsen (drama) ioo@dmmh.no
Kiasmefortellinger - fortelleruttrykk av og for de yngste barna i barnehagen i et kunstnerisk, utforskende, multimodalt perspektiv. (2018)

Amundsen, Hilde (pedagogikk) hma@dmmh.no
Hermeneutiske hendelser i barnehagen – undring gjennom fortolkning og levd kropp. (2018)

Bergsland, Mirjam Dahl (pedagogikk) mdb@dmmh.no
Den flerkulturelle barnehagen - en barnehage for alle? (2018)

Bjørgen, Kathrine  (fysisk aktivitet og helse) kbj@dmmh.no
Bevegelsesglede i barnehagens uterom. (2017)
 
Nygård, Mette (pedagogikk)
Barnehagen som læringsarena i endring. Politiske ideologier og barnehagelæreres fortolkninger (2017)

Hovik, Lise (drama) lho@dmmh.no
«De røde skoene» - et kunstnerisk og teoretisk forskningsprosjekt om teater for de aller minste. (2014)

Letnes, Mari-Ann  (kunst og håndverk) (mal@dmmh.no)
Barnehagens meningsskaping i arbeid med multimodal fortelling (2014)

Moe, Merete (pedagogikk) mmo@dmmh.no
Barnehagen som dialogisk og helsebyggende arbeidsplass – med mennesker som tør å sette seg selv på spill (2014)

Sando, Svein (religion, livssyn og etikk) ses@dmmh.no
Barn, IKT og dannelse. En studie i digital etisk dannelse med norske barnehager som case (2014)

Åmot, Ingvild (pedagogikk) iaa@dmmh.no
Barn med samspillsvansker og ansattes dilemma relatert til retten til medvirkning i barnehagen (2014)

Sandseter, Ellen Beate Hanse  (fysisk aktivitet og helse) ebs@dmmh.no
Scaryfunny. A Qualitative Study of Risky Play Among Preschool Children (2010)